{"id":397,"date":"2016-04-11T08:42:47","date_gmt":"2016-04-11T06:42:47","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/?p=397"},"modified":"2016-04-26T10:08:48","modified_gmt":"2016-04-26T08:08:48","slug":"verdenshistorie","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/2016\/04\/11\/verdenshistorie\/","title":{"rendered":"Verdenshistorie i reinsdyrrester"},"content":{"rendered":"

Mens h\u00f8ydepunktet med sommersesongen er \u00e5 g\u00e5 ut i felt og oppdage framsmeltede skatter langs iskanten, er den beste delen av vintersesongen n\u00e5r resultatene fra 14<\/sup>C-analysene begynner \u00e5 tikke inn. F\u00f8rst da f\u00e5r man en forst\u00e5else av hvor verdifulle funnene du gjorde var og hvor viktig innlandsisen har v\u00e6rt for dyr i flere tusen \u00e5r.<\/em><\/p>\n

Alderen p\u00e5 gamle organiske funn kan bestemmes gjennom en metode kalt karbondatering, eller 14<\/sup>C-datering. Dette gj\u00f8res ved \u00e5 m\u00e5le konsentrasjonen av en radioaktiv karbonisotop, 14<\/sup>C, som brytes ned i jevn hastighet etter at en organisme d\u00f8r. En mer detaljert beskrivelse kan du finne her<\/a>, men resultatet er at vi f\u00e5r en ganske n\u00f8yaktig beregning av n\u00e5r dyret d\u00f8de, f.eks. for 2483 \u00e5r siden \u00b1 49 \u00e5r. S\u00e5 langt har vi datert mer enn 100 dyrerester fra isbreer og sn\u00f8fonner i Skandinavia, og dokumentert en kontinuerlig tilstedev\u00e6relse av dyr p\u00e5 isen i mer enn 4000 \u00e5r. Enn\u00e5 vet vi ikke hvor langt tilbake i tid vi kan strekke denne tidsserien etter hvert som isen smelter og flere funn dukker opp. Lignende funn fra omr\u00e5der i Yukon<\/a> har produsert mer enn 9000 \u00e5r gamle dyrerester!<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Beinrester fra en rein som d\u00f8de p\u00e5 sn\u00f8fonna p\u00e5 midten av 1970-tallet, p\u00e5 same tid som Vietnamkrigen n\u00e6rmet seg slutten. Bilde til venstre: J\u00f8rgen Rosvold, NTNU Vitenskapsmuseet. Bilde til h\u00f8yre: Wikimedia Commons<\/a><\/figcaption><\/figure>\n
\"\"<\/a>
Mens svartedauden spredde seg over Europa p\u00e5 midten av 1300-tallet, felte en stor bukk det ene store geviret sitt p\u00e5 isen. Kanskje fikk reinen det bedre etter at pesten hadde tatt livet av store deler av Norges befolkning og jaktpresset gikk ned. Bilde til venstre: J\u00f8rgen Rosvold, NTNU Vitenskapsmuseet. Bilde til h\u00f8yre: \u00abPesta i trappen\u00bb av Theodor Kittelsen.<\/figcaption><\/figure>\n
\"\"<\/a>
En gang i l\u00f8pet av tiden som Olav den Hellige var konge i Norge, mot slutten av vikingtida, ble dette skulderbladet av en ung rein deponert i isen. Beinet har tydelige gnagemerker fra et rovdyr og er trolig resultatet av jervens<\/a> jakt eller \u00e5tseleting. Slutten av vikingtida var en periode med hard beskatning av reinen gjennom bruk av storstilte fangstsystemer. Bilde til venstre: J\u00f8rgen Rosvold, NTNU Vitenskapsmuseet. Bilde til h\u00f8yre: Peter Nicolai Arbo.<\/figcaption><\/figure>\n
\"\"<\/a>
En sensommerdag p\u00e5 700-tallet hadde endelig geviret til en rein vokst seg ferdig. Dyret feiet av noe av basten p\u00e5 geviret i ei sn\u00f8fonn i n\u00e6rheten. Vel uvitende over den storskala byggingen av steinmonumenter og menneskeofringen som p\u00e5gikk p\u00e5 h\u00f8yden av den klassiske Maya-perioden, gjorde dyret seg klart for brunsten. Foto til venstre: J\u00f8rgen Rosvold, NTNU Vitenskapsmuseet. Foto til h\u00f8yre: J\u00f8rgen Rosvold.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Dette geviret ble felt p\u00e5 isen for omkring 2200 \u00e5r siden. P\u00e5 samme tid i Kina begynte keiseren Qin Shi Huang arbeidet med byggingen den kinesiske mur for \u00e5 beskytte landet sitt mot de nordlige stammene. Foto til venstre: J\u00f8rgen Rosvold. Foto til h\u00f8yre: Wikimedia Commons<\/a><\/figcaption><\/figure>\n
\"\"<\/a>
Det eldste beinet vi har s\u00e5 langt er omkring 4400 \u00e5r gammelt og er et perfekt bevart t\u00e5bein fra en voksen rein. Det er ingen tydelige kuttemerker eller gnagemerker p\u00e5 beinet, og det inneholder fortsatt marg. Dyret som eide beinet levde omtrent p\u00e5 tida da de store pyramidene i Giza og Stonehenge ble bygd. Foto til venstre: J\u00f8rgen Rosvold, NTNU Vitenskapsmuseet. Foto til h\u00f8yre: Wikimedia Commons<\/a><\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Mens h\u00f8ydepunktet med sommersesongen er \u00e5 g\u00e5 ut i felt og oppdage framsmeltede skatter langs iskanten, er den beste delen av vintersesongen n\u00e5r resultatene fra 14C-analysene begynner \u00e5 tikke inn. F\u00f8rst da f\u00e5r man en forst\u00e5else av hvor verdifulle funnene du gjorde var og hvor viktig innlandsisen har v\u00e6rt for dyr i flere tusen \u00e5r. […]<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":389,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[18,23,14],"tags":[],"class_list":["post-397","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-gammelt","category-labarbeid","category-rein"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/397","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=397"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/397\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":402,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/397\/revisions\/402"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/media\/389"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=397"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=397"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=397"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}