{"id":348,"date":"2015-09-22T13:03:41","date_gmt":"2015-09-22T11:03:41","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/?p=348"},"modified":"2017-04-07T09:00:10","modified_gmt":"2017-04-07T07:00:10","slug":"smeltende-leveomrader","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/2015\/09\/22\/smeltende-leveomrader\/","title":{"rendered":"Smeltende leveomr\u00e5der"},"content":{"rendered":"<figure id=\"attachment_337\" aria-describedby=\"caption-attachment-337\" style=\"width: 421px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/www.biotope.no\/p\/birding-varanger.html\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-337\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/Snow_Bunting_Vard_at_the_Biotope_office_april_2013_Amundsen_Biotope.jpg\" alt=\"\" width=\"421\" height=\"292\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/Snow_Bunting_Vard_at_the_Biotope_office_april_2013_Amundsen_Biotope.jpg 1600w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/Snow_Bunting_Vard_at_the_Biotope_office_april_2013_Amundsen_Biotope-300x208.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/Snow_Bunting_Vard_at_the_Biotope_office_april_2013_Amundsen_Biotope-1024x710.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/Snow_Bunting_Vard_at_the_Biotope_office_april_2013_Amundsen_Biotope-600x416.jpg 600w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/Snow_Bunting_Vard_at_the_Biotope_office_april_2013_Amundsen_Biotope-837x580.jpg 837w\" sizes=\"auto, (max-width: 421px) 100vw, 421px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-337\" class=\"wp-caption-text\">Sn\u00f8spurven kan tilbringe mye tid p\u00e5 isbreer og sn\u00f8fonner om sommeren for \u00e5 fange insekter. Den hvite bakgrunnen gj\u00f8r det lettere \u00e5 oppdage maten. Foto: Tormod Amundsen<\/figcaption><\/figure>\n<p>Varige is- og sn\u00f8ansamlinger <a href=\"http:\/\/www.ipcc.ch\/pdf\/assessment-report\/ar5\/wg1\/WG1AR5_Chapter04_FINAL.pdf\" target=\"_blank\">dekker omkring 10%<\/a> av jordas landomr\u00e5der og inneholder mesteparten av alt tilgjengelig ferskvann. Likevel er disse frosne landskapene blant de minst studerte naturtypene i verden, spesielt n\u00e5r det gjelder kunnskapen om fugl og pattedyr i de. Isbreer og sn\u00f8fonner holder p\u00e5 \u00e5 smelte vekk i et raskt tempo verden over og vi vet veldig lite om hvilke arter som er avhengig av disse omr\u00e5dene; enda mindre om hvordan dyrene vil bli p\u00e5virket av at de smelter vekk.<\/p>\n<p>Fugler og pattedyr blir sjelden forbundet med landis og slike omr\u00e5der blir vanligvis ikke tatt med i studier av ulike dyr. En ny\u00a0<a href=\"http:\/\/onlinelibrary.wiley.com\/doi\/10.1111\/jbi.12609\/abstract\">oversiktsartikkel<\/a> viser likevel at isbreer og varige sn\u00f8fonner faktisk er viktige for mange alpine og arktiske dyr omkring i verden. Et forholdsvis stort antall fugler og pattedyr benytter seg aktivt av, og tilbringer mye tid p\u00e5, slike isdekte landomr\u00e5der.<\/p>\n<p>Klauvdyr og spurvefugler er de store gruppene med dyr som benytter seg av omr\u00e5der med landis. Lindring fra sommervarme eller plagsomme innsekter virker \u00e5 v\u00e6re hovedgrunnen til at mange klauvdyr tilbringer tid p\u00e5 isen, mens spurvefugler i stor grad er ute etter \u00e5 finne mat.<\/p>\n<figure id=\"attachment_332\" aria-describedby=\"caption-attachment-332\" style=\"width: 400px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/alt-p\u00e5-kamera-19-juli-138-003b-800x600.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-332\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/alt-p\u00e5-kamera-19-juli-138-003b-800x600.jpg\" alt=\"\" width=\"400\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/alt-p\u00e5-kamera-19-juli-138-003b-800x600.jpg 800w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/alt-p\u00e5-kamera-19-juli-138-003b-800x600-300x225.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/alt-p\u00e5-kamera-19-juli-138-003b-800x600-600x450.jpg 600w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/alt-p\u00e5-kamera-19-juli-138-003b-800x600-773x580.jpg 773w\" sizes=\"auto, (max-width: 400px) 100vw, 400px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-332\" class=\"wp-caption-text\">Tett pels hjelper arktiske og alpine dyr \u00e5 overleve kalde vintre, men om sommeren kan det fort bli for varmt \u00e5 spring rundt i pelsk\u00e5pe. Denne moskusen slapper av p\u00e5 den kj\u00f8lige sn\u00f8fonna en varm sommerdag i Dovrefjell. Foto: Tord Bretten, SNO<\/figcaption><\/figure>\n<p>Predatorer som <a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/nb\/2015\/02\/26\/jerven\/\">jerv<\/a>, bj\u00f8rn og konge\u00f8rn er ogs\u00e5 blant dyrene som benytter seg av isbreer og sn\u00f8fonner. I tillegg til \u00e5 finne mat og ly, bruker fugler og pattedyr isen for \u00e5 lagre mat, for \u00e5 f\u00e5 i seg vann, som lekeomr\u00e5der og transport\u00e5rer. En S\u00f8ramerikansk <a href=\"https:\/\/www.geo.umass.edu\/climate\/quelccaya\/diuca.html\">fink fra Andesfjellene<\/a> bygger faktisk reirene sine direkte p\u00e5 isbreer!<\/p>\n<figure id=\"attachment_362\" aria-describedby=\"caption-attachment-362\" style=\"width: 563px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/18-2014_ds-active-1-1081-002.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-362 size-full\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/18-2014_ds-active-1-1081-002.jpg\" alt=\"\" width=\"563\" height=\"850\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/18-2014_ds-active-1-1081-002.jpg 563w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/18-2014_ds-active-1-1081-002-199x300.jpg 199w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/18-2014_ds-active-1-1081-002-384x580.jpg 384w\" sizes=\"auto, (max-width: 563px) 100vw, 563px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-362\" class=\"wp-caption-text\">Hvitvingediuca er den eneste kjente fuglen i verden som regelmessig hekker p\u00e5 landis. Foto: Douglas R. Hardy<\/figcaption><\/figure>\n<p>I enkelte omr\u00e5der kan fugler og pattedyr ogs\u00e5 tilf\u00f8re viktige n\u00e6ringsstoffer til slike is-\u00f8kosystem ved \u00e5 legge igjen <a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/nb\/2014\/09\/07\/bremsespor-pa-isen\/\">mengder med m\u00f8kk<\/a>, h\u00e5r, fj\u00e6r og enkelte d\u00f8de dyr.<\/p>\n<p>I takt med at klimaet blir varmere vil behovet for isdekte landomr\u00e5der \u00f8ke for mange arter, men samtidig vil disse omr\u00e5dene smelte vekk og bli mindre tilgjengelig for dyrene.<\/p>\n<figure id=\"attachment_329\" aria-describedby=\"caption-attachment-329\" style=\"width: 258px\" class=\"wp-caption alignright\"><a href=\"https:\/\/commons.wikimedia.org\/wiki\/File:Alpine_Ibex.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-329\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/800px-Alpine_Ibex.jpg\" alt=\"\" width=\"258\" height=\"189\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/800px-Alpine_Ibex.jpg 800w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/800px-Alpine_Ibex-300x220.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/800px-Alpine_Ibex-600x440.jpg 600w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/09\/800px-Alpine_Ibex-792x580.jpg 792w\" sizes=\"auto, (max-width: 258px) 100vw, 258px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-329\" class=\"wp-caption-text\">Mange pattedyr i fjellet foretar daglige vandringer oppover i h\u00f8yden p\u00e5 varme sommerdager. Alpesteinbukken bes\u00f8ker ofte isdekte omr\u00e5der hvis de er tilgjengelig for \u00e5 dra nytte av den kj\u00f8lige lufta rundt slike steder. Foto: Wikimedia Commons<\/figcaption><\/figure>\n<p>Isbreer og sn\u00f8fonner m\u00e5 forvaltes som truede naturtyper, men for \u00e5 f\u00e5 gjort det p\u00e5 en god m\u00e5te trenger vi bedre kunnskap om hvilke arter som faktisk bruker omr\u00e5dene og hvorfor. Si gjerne ifra hvis du har dokumentert slik bruk!<\/p>\n<p>For mer informasjon:<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/onlinelibrary.wiley.com\/doi\/10.1111\/jbi.12609\/abstract\" target=\"_blank\">Rosvold, J. (2015): Perennial ice and snow-covered land as important ecosystems for birds and mammals. Journal of Biogeography (in press).<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Varige is- og sn\u00f8ansamlinger dekker omkring 10% av jordas landomr\u00e5der og inneholder mesteparten av alt tilgjengelig ferskvann. Likevel er disse frosne landskapene blant de minst studerte naturtypene i verden, spesielt n\u00e5r det gjelder kunnskapen om fugl og pattedyr i de. Isbreer og sn\u00f8fonner holder p\u00e5 \u00e5 smelte vekk i et raskt tempo verden over og [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":337,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[16,19,15],"tags":[],"class_list":["post-348","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-fugl","category-natid","category-pattedyr"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/348","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=348"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/348\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":366,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/348\/revisions\/366"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/media\/337"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=348"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=348"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=348"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}