{"id":288,"date":"2015-04-30T16:32:32","date_gmt":"2015-04-30T14:32:32","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/?p=288"},"modified":"2017-04-07T09:01:20","modified_gmt":"2017-04-07T07:01:20","slug":"chionofile-fjellryper","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/2015\/04\/30\/chionofile-fjellryper\/","title":{"rendered":"Chionofile fjellryper"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
En flokk fjellryper flyr over en sn\u00f8fonn p\u00e5 Kappfjellet i Grane. Foto: J\u00f8rgen Rosvold, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure>\n

De fleste ser fram til v\u00e5ren kommer og at sn\u00f8en endelig skal smelte vekk igjen. Men enkelte ser p\u00e5 den smeltende sn\u00f8en med triste \u00f8yne og \u00f8nsker at vinteren og skisesongen hadde vart litt lengre. Hvis du er en av dem s\u00e5 er du sikkert, i likhet med fjellrypa, en chionofi<\/em>l.<\/p>\n

Chionofil betyr \u00absn\u00f8elsker\u00bb, etter det gamle greske ordet for sn\u00f8 chion<\/em>. I biologien er en chionofil en organisme som trives godt med sn\u00f8 og vinter, og som har spesielle tilpasninger som gj\u00f8r de i stand til \u00e5 leve godt under slike forhold. For fugler og pattedyr inkluderer slike tilpasninger for eksempel hvit kamuflerende farge, breie f\u00f8tter som ikke synker s\u00e5 lett i sn\u00f8en og tett pels eller fj\u00e6rdrakt som beskytter mot kulda.<\/p>\n

Som reinen<\/a> er fjellrypa sv\u00e6rt godt tilpasset sn\u00f8 og vinterforhold, men disse tilpasningene er ikke s\u00e5 nyttige n\u00e5r v\u00e6ret blir varmt. Som med reinen kan man ofte finne fjellrypa i n\u00e6rheten av sn\u00f8fonner p\u00e5 varme sommerdager. Der kan de hvile p\u00e5 det gjenv\u00e6rende sn\u00f8dekket eller i hulrom under iskanten hvis temperaturen blir for h\u00f8y. I tillegg kan de forsyne seg av innsekter som har bl\u00e5st opp p\u00e5 isen og blitt sittende fast.<\/p>\n

Tilgangen p\u00e5 permanente sn\u00f8fonner er derfor viktig for fjellrypa. \u00d8kt nedsmelting av sn\u00f8fonner og breer vil kunne sette et ytterligere press p\u00e5 fjellrypa, en art som har vist en bestandsnedgang de siste \u00e5rene.<\/p>\n

At man ofte kan finne fjellrypa i n\u00e6rheten av sn\u00f8fonner p\u00e5 sommeren var sikkert ogs\u00e5 godt kjent blant mennesker langt tilbake i tid. Kanskje var det noe som trakk jegere opp til fonna i tillegg til reinsjakta?<\/p>\n

\"\"<\/a>
Ett av flere funn av fjellrypebein som har smeltet ut av sn\u00f8fonner de siste \u00e5rene. Foto: J\u00f8rgen Rosvold, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure>\n

Mer info om fjellrypa og dens bruk av sn\u00f8fonner:<\/p>\n

– Fjellryper: en kunnskapsoversikt<\/a>
\n– Kaisila, J. (1952). «Insects from arctic mountain snows.» Annales Entomologici Fennici 18(1): 8-25.
\n– Pedersen, \u00c5. \u00d8., et al. (2014). «Rock Ptarmigan (Lagopus mutus) breeding habitat use in northern Sweden.» Journal of Ornithology 155: 195-209.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

De fleste ser fram til v\u00e5ren kommer og at sn\u00f8en endelig skal smelte vekk igjen. Men enkelte ser p\u00e5 den smeltende sn\u00f8en med triste \u00f8yne og \u00f8nsker at vinteren og skisesongen hadde vart litt lengre. Hvis du er en av dem s\u00e5 er du sikkert, i likhet med fjellrypa, en chionofil. Chionofil betyr \u00absn\u00f8elsker\u00bb, etter […]<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":283,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[16,18,19],"tags":[],"class_list":["post-288","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-fugl","category-gammelt","category-natid"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/288","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=288"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/288\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":290,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/288\/revisions\/290"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/media\/283"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=288"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=288"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=288"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}