{"id":271,"date":"2015-02-26T11:45:00","date_gmt":"2015-02-26T10:45:00","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/?p=271"},"modified":"2017-04-07T09:01:59","modified_gmt":"2017-04-07T07:01:59","slug":"jerven","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/2015\/02\/26\/jerven\/","title":{"rendered":"Jerven rasker over isen"},"content":{"rendered":"<figure id=\"attachment_259\" aria-describedby=\"caption-attachment-259\" style=\"width: 2842px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/02\/9521b.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-259 size-full\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/02\/9521b.jpg\" alt=\"\" width=\"2842\" height=\"625\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/02\/9521b.jpg 2842w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/02\/9521b-300x65.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/02\/9521b-1024x225.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/02\/9521b-600x131.jpg 600w\" sizes=\"auto, (max-width: 2842px) 100vw, 2842px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-259\" class=\"wp-caption-text\">Underarmsbein (ulna) av jerv funnet i en sn\u00f8fonn. Foto: J\u00f8rgen Rosvold, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure>\n<p>Det er ikke bare reven som rasker over isen, ogs\u00e5 jerven kan godt finne p\u00e5 \u00e5 ta turen til isdekte landskap.<\/p>\n<p>P\u00e5 latin kalles jerven Gulo som betyr noe s\u00e5nn som fr\u00e5tser eller storeter. Tidligere trodde man at jerven var s\u00e5 umettelig at den \u00e5t helt til magen ble s\u00e5 stram som et trommeskinn. Deretter presset jerven seg gjennom en trang passasje mellom to tr\u00e6r, slik at maten ble klemt ut av kroppen og den kunne da fortsette \u00e5 spise igjen. I virkeligheten er jerven sv\u00e6rt flink til \u00e5 ta vare p\u00e5 maten sin og lagrer mat til d\u00e5rligere tider i ulike spiskammers omkring i omr\u00e5det sitt. Sn\u00f8fonner er et av disse.<\/p>\n<p>Sommeren er generelt magrere tider for jerven, spesielt for tisper med valper. \u00c5 ha tilgang p\u00e5 matlagre da er ofte helt avgj\u00f8rende for suksess. Varmen om sommeren gj\u00f8r at maten r\u00e5tner raskere, s\u00e5 det er viktig \u00e5 finne matlagre som er kj\u00f8lige. Sn\u00f8fonner er derfor ideelle og det er kjent at jerven lagrer bytterester i disse.<\/p>\n<figure id=\"attachment_265\" aria-describedby=\"caption-attachment-265\" style=\"width: 285px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/02\/9311f.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-265 size-medium\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/02\/9311f-285x300.jpg\" alt=\"9311f\" width=\"285\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/02\/9311f-285x300.jpg 285w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/02\/9311f.jpg 499w\" sizes=\"auto, (max-width: 285px) 100vw, 285px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-265\" class=\"wp-caption-text\">Rester av en liten fugleunge som har smeltet fram fra isen. Foto: J\u00f8rgen Rosvold, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure>\n<p>Mange av beinfunnene som smelter fram fra sn\u00f8fonner har spor etter rovdyrtenner og er kanskje rester etter jervens kj\u00f8leskap. Det er ogs\u00e5 en del sm\u00e5dyr, som fugleunger, som noen m\u00e5 ha bragt opp til fonnene. Det er vel liten grunn til \u00e5 tro at folk har dradd med seg fugleunger opp hit, er det jerven som har v\u00e6rt p\u00e5 ferde?<\/p>\n<figure id=\"attachment_268\" aria-describedby=\"caption-attachment-268\" style=\"width: 2325px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/02\/8789.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-268 size-full\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/02\/8789.jpg\" alt=\"\" width=\"2325\" height=\"1125\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/02\/8789.jpg 2325w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/02\/8789-300x145.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/02\/8789-1024x495.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/02\/8789-600x290.jpg 600w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/files\/2015\/02\/8789-1198x580.jpg 1198w\" sizes=\"auto, (max-width: 2325px) 100vw, 2325px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-268\" class=\"wp-caption-text\">Framsmeltet underkjeve av fjellrev. Fjellreven er ogs\u00e5 et dyr som lagrer mat til trangere tider. Foto: J\u00f8rgen Rosvold, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Det er ikke bare reven som rasker over isen, ogs\u00e5 jerven kan godt finne p\u00e5 \u00e5 ta turen til isdekte landskap. P\u00e5 latin kalles jerven Gulo som betyr noe s\u00e5nn som fr\u00e5tser eller storeter. Tidligere trodde man at jerven var s\u00e5 umettelig at den \u00e5t helt til magen ble s\u00e5 stram som et trommeskinn. Deretter [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":259,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[16,15,25],"tags":[],"class_list":["post-271","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-fugl","category-pattedyr","category-rovdyr"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/271","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=271"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/271\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":373,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/271\/revisions\/373"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/media\/259"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=271"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=271"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=271"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}