{"id":248,"date":"2015-01-27T17:30:13","date_gmt":"2015-01-27T16:30:13","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/?p=248"},"modified":"2017-04-07T09:02:39","modified_gmt":"2017-04-07T07:02:39","slug":"verdifullt-hvitt-pulver","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/2015\/01\/27\/verdifullt-hvitt-pulver\/","title":{"rendered":"Verdifullt hvitt pulver"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Beinpulver fra et gammelt sn\u00f8fonnbein klar for DNA-analyser. Denne lille pr\u00f8ven er nok til \u00e5 gi store mengder genetiske data som kan gj\u00f8re oss i stand til \u00e5 gjenskape historien til en bestand langt tilbake i tid. En tidsmaskin i pulverform! Foto: Leena Airola, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure>\n

\u00c5 ta DNA-pr\u00f8ver fra gamle bein er en komplisert og tidskrevende prosess. Gammelt DNA er ved definisjon forringet og p\u00e5 grunn av det m\u00e5 en ta flere forh\u00e5ndsregler. N\u00e5r et dyr d\u00f8r begynner arvematerialet i cellene raskt \u00e5 brytes ned og fortsetter \u00e5 gj\u00f8re det over tid. Dette f\u00f8rer til tap og fragmentering av DNA. I mange gamle bein er alt av DNA forsvunnet. Dette gj\u00f8r igjen at gamle pr\u00f8ver lett kan forurenses av moderne DNA og at det er mye vanskeligere \u00e5 skaffe data fra enn moderne pr\u00f8ver. Heldigvis er forholdene for bevaring av DNA i kj\u00f8lige omgivelser gode, noe som gj\u00f8r sn\u00f8fonnmaterialet ideelt for \u00e5 studere genetiske endringer langt tilbake i tid.<\/p>\n

Likevel m\u00e5 en v\u00e6re forsiktig s\u00e5 en ikke forurenser pr\u00f8vene eller gj\u00f8r at det gjenv\u00e6rende DNA-et i beina ikke \u00f8delegges enda mer. En m\u00e5 alts\u00e5 unng\u00e5 \u00e5 mumse p\u00e5 t\u00f8rka reinkj\u00f8tt mens en holder p\u00e5 med gamle reinbein! Etter at funnene er samlet inn fra sn\u00f8fonner blir de sakte t\u00f8rket og s\u00e5 oppbevart i kj\u00f8lerom inntil pr\u00f8vene blir tatt.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Boring av beinpulver for DNA-analyse av en pilspiss lagd reinbein. Boringen m\u00e5 foreg\u00e5 sv\u00e6rt sakte for \u00e5 unng\u00e5 at det blir produsert for mye varme og skade p\u00e5 DNA-et. For \u00e5 unng\u00e5 forurensing med moderne DNA m\u00e5 alt av arbeidsflater og utstyr rengj\u00f8res grundig, og bor og hansker skiftes, mellom hver pr\u00f8ve. Foto: Leena Airola, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure>\n
\"\"<\/a>
Ved \u00e5 bore ut beinpulver med sm\u00e5 bor i stedet for \u00e5 kappe av st\u00f8rre biter av beinet er en god m\u00e5te \u00e5 minimere skader p\u00e5 de gamle beina. Foto: J\u00f8rgen Rosvold, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure>\n

Etter boring er pr\u00f8vene klare for noen dager med labarbeid og flere runder med kjemisk behandling, inkludert DNA-ekstrahering<\/a>, PCR<\/a> og til slutt sekvensering<\/a>. Sluttresultatet er forh\u00e5pentligvis en flott og tydelig sekvens med nukleotider<\/a> som gir masse verdifulle data,<\/p>\n

\"seq\"<\/a><\/p>\n

men med gamle pr\u00f8ver er enkelte dager bedre enn andre…<\/p>\n

\"seq2\"<\/a><\/p>\n

P\u00e5 grunn av de flott bevaringsforholdene i sn\u00f8fonner er heldigvis de gode dagene vanligere enn de d\u00e5rlige.<\/p>\n

Den f\u00f8rste genetiske studien med bruk av sn\u00f8fonnmateriale fra Norge er n\u00e5 tilgjengelig:<\/p>\n

– Ancient DNA reveals prehistoric habitat fragmentation and recent domestic introgression into native wild reindeer<\/a><\/p>\n

– Reinsdyr, DNA og videre eksistens<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00c5 ta DNA-pr\u00f8ver fra gamle bein er en komplisert og tidskrevende prosess. Gammelt DNA er ved definisjon forringet og p\u00e5 grunn av det m\u00e5 en ta flere forh\u00e5ndsregler. N\u00e5r et dyr d\u00f8r begynner arvematerialet i cellene raskt \u00e5 brytes ned og fortsetter \u00e5 gj\u00f8re det over tid. Dette f\u00f8rer til tap og fragmentering av DNA. […]<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":217,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[10,23],"tags":[],"class_list":["post-248","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-dna","category-labarbeid"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/248","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=248"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/248\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":324,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/248\/revisions\/324"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/media\/217"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=248"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=248"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/frozenfauna\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=248"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}