{"id":981,"date":"2013-05-06T10:47:39","date_gmt":"2013-05-06T10:47:39","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=981"},"modified":"2014-12-02T10:45:02","modified_gmt":"2014-12-02T09:45:02","slug":"modellmose","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2013\/05\/06\/modellmose\/","title":{"rendered":"Modellmose!"},"content":{"rendered":"

I forskningens verden er det ikke lav BMI<\/a> eller trutmunn som gjelder for \u00e5 bli en god modell. Her vil man heller ha modeller som har kort generasjonstid, ikke krever s\u00e6re forhold for \u00e5 overleve og er enkle \u00e5 manipulere i laboratorier. Kjente modellorganismer er mus, ris, bananflue, v\u00e5rskrinneblom og bakterien E. coli<\/em>.<\/p>\n

Mosenes modellorganisme er Physcomitrella patens <\/em>eller muddermose som den heter p\u00e5 norsk (her i Norge er den for\u00f8vring ikke s\u00e5 vanlig). Den brukes blant annet til \u00e5 studere planteevolusjon og -utvikling. I 2008 var hele genomet til denne arten ferdig sekvensert. Et genom er alt arvestoffet i en organisme, s\u00e5 et fullsekvensert genom vil si at alt arvestoffet har blitt gjort lesbart. Dermed kan kan begynne \u00e5 kartlegge gener i genomet og forske p\u00e5 funksjonene til disse genene.<\/p>\n

En av forutsetningene i forskning er at fors\u00f8k som gj\u00f8res er reproduserbare. Dette blir lettere om man jobber med organismer eller celler som har samme opphav. Da kan fors\u00f8k nemlig sammenlignes. Og vet du hva, n\u00e5 kan du enkelt kj\u00f8pe planter og celler til forskning hos International Moss Stock Center<\/a> (herlig navn?!) i Freiburg. Dette er et relativt nytt senter hvor de lagrer og distribuerer muddermoser samlet ulike steder i verden (blant annet fra Trondheim) og muterte varianter. Her lagres muddermose i tanker p\u00e5 -135\u00b0 C (!) og fors\u00f8k gjort p\u00e5 \u00e5 vekke 140 000 nedfrosne mutanter til liv igjen viser at 100% av pr\u00f8vene fortsetter sitt gamle liv som om ingenting har hendt. S\u00e5 her kan de (kanskje) bevares til evig tid.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Kan jeg by p\u00e5 en mutant muddermose? Foto: Egener et al. 2002, BMC Plant Biol. 2, 6<\/figcaption><\/figure>\n

S\u00e5, hvis man ikke er interessert i \u00e5 finne ut hva slags funskjon et plantegen har eller hvordan evolusjonen av planter har foreg\u00e5tt, kan man bruke denne modellarten til noe annet? Noe mer praktisk? Noe som kan komme deg til gode? Svaret er selvf\u00f8lgelig ja! Det g\u00e5r nemlig an \u00e5 manipulere muddermosen til \u00e5 produsere komplekse stoffer (f.eks. proteiner) som kan brukes i medisin. Man genmodifiserer rett og slett mosen til \u00e5 produsere et protein den ellers ikke ville produsert ved \u00e5 lime genet med oppskriften p\u00e5 det gjeldende proteinet inn i genomet\u00a0 til mosen. Ofte bruker man bakterier eller dyreceller til dette, men n\u00e5 har man f\u00e5tt moser til \u00e5 gj\u00f8re noe av det samme. Fordelen med \u00e5 bruke mose er mange. Det er en mye billigere metode enn \u00e5 bruke dyreceller. De er ogs\u00e5 mye lettere \u00e5 dyrke enn f. eks. andre planter som brukes til det samme, fordi moser kan vokse i tanker (mosebioreaktorer<\/a>) . Dermed sprer disse genmodifiserte monsterne seg heller ikke ut i naturen. Det er visstnok ogs\u00e5 enklere \u00e5 fremstille rene produkter fra den produserende massen.<\/p>\n

Heia mose!<\/p>\n

\"\"<\/a>
Hig-tech moseproduksjon! Foto: http:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/b\/b1\/Bioreaktor_quer2.jpg<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I forskningens verden er det ikke lav BMI eller trutmunn som gjelder for \u00e5 bli en god modell. Her vil man heller ha modeller som har kort generasjonstid, ikke krever s\u00e6re forhold for \u00e5 overleve og er enkle \u00e5 manipulere i laboratorier. Kjente modellorganismer er mus, ris, bananflue, v\u00e5rskrinneblom og bakterien E. coli. Mosenes modellorganisme […]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[227,1],"tags":[139,42,169],"class_list":["post-981","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-moser","category-ukategorisert","tag-bladmose","tag-genom","tag-medisin"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/981","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=981"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/981\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1359,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/981\/revisions\/1359"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=981"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=981"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=981"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}