{"id":956,"date":"2013-05-13T11:26:44","date_gmt":"2013-05-13T11:26:44","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=956"},"modified":"2014-12-02T10:45:02","modified_gmt":"2014-12-02T09:45:02","slug":"signerte-moser","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2013\/05\/13\/signerte-moser\/","title":{"rendered":"Signerte moser?"},"content":{"rendered":"

P\u00e5 1500-tallet formulerte Paracelsus signaturl\u00e6ren<\/a>. Det er tre hovedprinsipper i singaturl\u00e6ren: 1) alle planter har en legende effekt for mennesker, 2) all medisin vi trenger til behandling finnes i naturen og 3) plantene vi trenger vokser i n\u00e6rheten av den som er syk og Gud har merket planten slik at man skal skj\u00f8nne hva den er til. Kort sagt, planter som ser ut som nyrer fungerer mot nyreplager. Vel, s\u00e5 enkelt er det nok dessverre ikke. Signaturl\u00e6re er nok en del av det vi kaller alternativ medisin i dag, fordi den mangler vitenskapelig dokumentasjon for bruken av plantene. En gang i blant har man jo flaks, s\u00e5 noen planter fungerer vel faktisk p\u00e5 denne m\u00e5ten, men \u00e5 teste planter mot diverse plager bare fordi de ligner p\u00e5 et organ eller en sykdom h\u00f8res litt risikabelt ut. Bivirkningene kan bli mange og u\u00f8nskede for \u00e5 si det s\u00e5nn…<\/p>\n

Mosegruppen som kalles levermoser kan ha f\u00e5tt navnet sitt fordi noen av de thall\u00f8se (flattrykte uten stengel og blader) artene minner om en lever i formen. P\u00e5 engelsk kalles de liverworts eller hepatics som betyr henholdsvis leverplante og tilh\u00f8rer leveren (fra latin). En del av disse artene har dermed blitt brukt til \u00e5 hele leversykdommer. Hvor effektivt dette var aner jeg ikke, men en del levermoser produserer noen stoffer man ikke vil ha i seg.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Tvaremose er en av levermose som har blitt brukt mot leverplager. Foto: Li Zhang (http:\/\/bryophytes.plant.siu.edu\/imMarchantiaPolymorpha.html)<\/figcaption><\/figure>\n

Ogs\u00e5 bj\u00f8rnemosene Polytrichum<\/em> skal ha blitt brukt p\u00e5 grunn av sitt oppsyn. Hetta som dekker sporekapselen er h\u00e5rete, s\u00e5 kvinner skal ha brukt et oljeekstrakt av disse artene i h\u00e5ret sitt p\u00e5 16-1700-tallet. Mot hva vet jeg ikke, men kanskje det bare var for \u00e5 f\u00e5 et mer glansfullt h\u00e5r. I s\u00e5fall har kanskje artene i gullhetteslekta Ulota<\/em> ogs\u00e5 blitt utpr\u00f8vd (eller bustehettene Orthotrichum<\/em> for de litt mer rufsete typene)?<\/p>\n

\"\"<\/a>
Fr\u00f8ken, De vil vel ikke se ut som damen til venstre, pr\u00f8v heller v\u00e5r fantastiske bj\u00f8rnemose-shampo for maksimal fylde og glans. Foto: http:\/\/www.wildaboutbritain.co.uk\/pictures\/showphoto.php\/photo\/61784<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

P\u00e5 1500-tallet formulerte Paracelsus signaturl\u00e6ren. Det er tre hovedprinsipper i singaturl\u00e6ren: 1) alle planter har en legende effekt for mennesker, 2) all medisin vi trenger til behandling finnes i naturen og 3) plantene vi trenger vokser i n\u00e6rheten av den som er syk og Gud har merket planten slik at man skal skj\u00f8nne hva den […]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[227,1],"tags":[138,165,169,192],"class_list":["post-956","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-moser","category-ukategorisert","tag-bjornemose","tag-levermose","tag-medisin","tag-thallos-levermose"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/956","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=956"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/956\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1358,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/956\/revisions\/1358"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=956"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=956"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=956"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}