{"id":718,"date":"2012-12-23T08:59:45","date_gmt":"2012-12-23T08:59:45","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=718"},"modified":"2012-12-23T08:59:45","modified_gmt":"2012-12-23T08:59:45","slug":"23-desember-ribbesigd","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2012\/12\/23\/23-desember-ribbesigd\/","title":{"rendered":"23. desember: Ribbesigd!"},"content":{"rendered":"

Det er dagen f\u00f8r dagen og ribbesigd Dicranum scoparium<\/em> st\u00e5r p\u00e5 menyen! Det er jo den store ribbedagen i morgen, s\u00e5 det er p\u00e5 tide \u00e5 salte og pepre den s\u00e5 den blir klar i tide. Beklager til alle pinnekj\u00f8ttfans, men det er dessverre ingen mose som har f\u00e5tt navnet pinnekj\u00f8ttmose enn\u00e5.<\/p>\n

Ribbesigd h\u00f8rer hjemme i sigdmoseslekta. Disse artene har mer eller mindre lange, sigdb\u00f8yde blader. Ribbesigd er veldig vanlig og vokser p\u00e5 det mest de fleste steder, men kan variere en del i st\u00f8rrelse og bladb\u00f8ying. Heldigvis har de et veldig godt kjennetegn som skiller dem fra de andre sigdmosene og det er her (jule)ribbe kommer inn. Under nerven er det fire veldig tydlige h\u00f8ye ribber. Og n\u00e5r jeg skriver veldig tydlig mener jeg veldig tydelig hvis man ser p\u00e5 et tverrsnitt av bladet med mikroskop. Har man en god lupe, litt lupetrening og vet hva man skal se etter, kan man kanskje se dem ogs\u00e5 ut i felt.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Oops, her har noen f\u00e5tt en ekstra ribbe til jul! Foto: http:\/\/plantdb.biology.duke.edu:8080\/BryoImages\/Dicranum_scoparium\/ipage00007.htm<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er dagen f\u00f8r dagen og ribbesigd Dicranum scoparium st\u00e5r p\u00e5 menyen! Det er jo den store ribbedagen i morgen, s\u00e5 det er p\u00e5 tide \u00e5 salte og pepre den s\u00e5 den blir klar i tide. Beklager til alle pinnekj\u00f8ttfans, men det er dessverre ingen mose som har f\u00e5tt navnet pinnekj\u00f8ttmose enn\u00e5. Ribbesigd h\u00f8rer hjemme […]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[121],"tags":[],"class_list":["post-718","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/718","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=718"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/718\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=718"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=718"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=718"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}