{"id":693,"date":"2012-12-02T08:35:54","date_gmt":"2012-12-02T08:35:54","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=693"},"modified":"2014-12-02T10:45:37","modified_gmt":"2014-12-02T09:45:37","slug":"2-desember-lysmose","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2012\/12\/02\/2-desember-lysmose\/","title":{"rendered":"2. desember: Lysmose!"},"content":{"rendered":"<p>Lys har en spesielt viktig plass i julefeiringa. I Skandinavia drakk man jol lenge f\u00f8r kristendommen kom, og dette var kanskje en lysfest i m\u00f8rket. Ogs\u00e5 den j\u00f8diske hanukk\u00e1-feiringen er en lysh\u00f8ytid, hvor det er skikk \u00e5 tenne et \u00f8kende antall lys i en \u00e5ttearmet lysestake. Den kristne tradisjonen med \u00e5 tenne fire lys i advent er en tilsvarende markering.<\/p>\n<p>I dag er tennes det f\u00f8rste adventslyset i mange hjem og lysmose <em>Schistostega pennata<\/em> er dermed arten i dagens luke. Lysmose vokser p\u00e5 bar, fattig jord p\u00e5 skyggefulle steder, alts\u00e5 hvor ingen andre kan vokse.<\/p>\n<figure id=\"attachment_694\" aria-describedby=\"caption-attachment-694\" style=\"width: 461px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/11\/Schistostega-pennata-2.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-694 \" title=\"Schistostega pennata 2\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/11\/Schistostega-pennata-2.jpg\" alt=\"\" width=\"461\" height=\"346\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/11\/Schistostega-pennata-2.jpg 576w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/11\/Schistostega-pennata-2-300x225.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 461px) 100vw, 461px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-694\" class=\"wp-caption-text\">Se s\u00e5 fint lysmosen lyser! Foto: Dan Wrench (http:\/\/picasaweb.google.com\/lh\/photo\/u8EPLLOZwFD0YwIY3f0TtA)<\/figcaption><\/figure>\n<p>Lysmose er en bladmose med nervel\u00f8se blader i to motsatte rader og den kan bli opptil 1,5 cm lang. Det kule med arten er at den har et protonema som er selvlysende, fordi det har linselignende celler som f\u00e5r det til \u00e5 lyse. Et protonema er det f\u00f8rste stadiet i bladmosenes livssyklus. N\u00e5r en spore begynner \u00e5 vokse dannes et protonema, som igjen utvikler seg til gametofytten (stengelen og bladene). Med andre ord er protonemaet babystadiet hos mose.<\/p>\n<figure id=\"attachment_695\" aria-describedby=\"caption-attachment-695\" style=\"width: 400px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/11\/Schistostega_pennata.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-695\" title=\"Schistostega_pennata\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/11\/Schistostega_pennata.jpg\" alt=\"\" width=\"400\" height=\"267\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/11\/Schistostega_pennata.jpg 400w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/11\/Schistostega_pennata-300x200.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 400px) 100vw, 400px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-695\" class=\"wp-caption-text\">Det er protonemaet som lyser, mens stengelen og bladene oppf\u00f8rer seg mer normalt. Foto: http:\/\/wiki.seaknature.org\/Schistostega_pennata<\/figcaption><\/figure>\n<p>P\u00e5 engelsk heter denne arten goblin gold. Noe Harry Potter-fans vil kjenne igjen fra banken Flitgott (Gringott), hvor det er gnomer (goblins) som vokter trollmannsgullet. P\u00e5 svensk heter arten drakguldmossa, fordi arten glitrer som gull inni grotter som voktes av drager&#8230;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Lys har en spesielt viktig plass i julefeiringa. I Skandinavia drakk man jol lenge f\u00f8r kristendommen kom, og dette var kanskje en lysfest i m\u00f8rket. Ogs\u00e5 den j\u00f8diske hanukk\u00e1-feiringen er en lysh\u00f8ytid, hvor det er skikk \u00e5 tenne et \u00f8kende antall lys i en \u00e5ttearmet lysestake. Den kristne tradisjonen med \u00e5 tenne fire lys i [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[227,1],"tags":[153,183],"class_list":["post-693","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-moser","category-ukategorisert","tag-gametofytt","tag-protonema"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/693","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=693"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/693\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1373,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/693\/revisions\/1373"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=693"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=693"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=693"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}