{"id":680,"date":"2013-01-07T09:22:50","date_gmt":"2013-01-07T09:22:50","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=680"},"modified":"2014-12-02T10:45:03","modified_gmt":"2014-12-02T09:45:03","slug":"topp-3-bruksomrader-for-torvmoser","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2013\/01\/07\/topp-3-bruksomrader-for-torvmoser\/","title":{"rendered":"Topp 3: Bruksomr\u00e5der for torvmoser"},"content":{"rendered":"

Denne gangen blir topp 3 viet til torvmoser er deres kule egenskaper!<\/p>\n

3. Konserveringsmiddel!<\/p>\n

Torvmoser har en ekstremt god konserverende effekt, noe som gj\u00f8r at arkeologer kan grave opp helt intakte gjenstander fra torv. Inkludert mennesker eller bog bodies<\/a> som det ogs\u00e5 kalles. Det eldste funnet er ca. 8000 \u00e5r gammelt og fra Danmark, mens de yngste kroppene er fra Russland og 2. verdenskrig. Det spesielle med mennesker funnet i myr er at de kan v\u00e6re helt intakt, untatt beinene som brytes ned. Dette skyldes lav pH og frav\u00e6rt av oksygen som hindrer nedbryting av d\u00f8dt materiale. Torvmose blir ogs\u00e5 anbefalt som konserveringsmiddel for fisk hvis man er ute p\u00e5 tur. Kanskje kan europeere ogs\u00e5 ha spredd noen torvmosearter til andre deler av verden p\u00e5 17- og 1800-tallet, fordi torvmoser ble brukt som innpakning.<\/p>\n

2. Helende effekt!<\/p>\n

Eller naturens v\u00e5tserviett som torvmose blir omtalt som p\u00e5 denne hjemmesiden<\/a>. Torvmoser har nemlig antiseptisk og helende effekt. Disse mosene har derfor blitt brukt til a forbinde s\u00e5r gjennom middelalderen og frem til 1. verdenskrig, hvor det ble brukt som bandasje for \u00e5 stoppe bl\u00f8dninger og infeksjoner. Denne hjemmesiden<\/a> innholder en tekst fra begynnelsen av 1900-tallet som beskriver hvordan man kan tilbrede torvmose til medisinsk bruk p\u00e5 for eksempel feltsykehus. Torvmoser demper ogs\u00e5 kl\u00f8e, og siden det oftest er mygg hvor det er torvmoser er jo det kjekt \u00e5 ha i bakhodet.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Torvmoser som kan brukes neste gang du er p\u00e5 fjelltur og har f\u00e5tt s\u00e5r eller myggstikk. Foto: Kjell Ivar Flatberg<\/figcaption><\/figure>\n

1. Bleier!<\/p>\n

Torvmoser har en enorm evne til \u00e5 suge opp og holde p\u00e5 vann. De kan ta opp 20 ganger sin egen vekt, som skyldes s\u00e5kalte hyaline celler. Disse er store, d\u00f8de celler som kan holde p\u00e5 store mendger vann. Kjekt \u00e5 ha n\u00e5r man ikke er kjempebegeistret for \u00e5 t\u00f8rke ut! Torvmoser er derfor meget gode til \u00e5 absorbere og har dermed blitt brukt som bleier av innf\u00f8dte i Nord-Amerika. Som nevnt over er de ogs\u00e5 effektive mot bakterier. Ryktene sier at ogs\u00e5 dagens bleieprodusenter har testet ut torvmoser som bleiemateriale. De er mer effektive en syntetiske stoffer, men det ser kanskje ikke s\u00e5 bra ut? De benyttes ihvertfall ikke til dette form\u00e5let kommersielt, men sjekk http:\/\/www.dougelliott.com\/adventures\/moss.html<\/a> hvis du er interessert i \u00e5 teste det ut.<\/p>\n

\"\"<\/a>
De store gjennomsiktige cellene opererer som vanntanker hos torvmoser. De er ringet rundt med bl\u00e5. Levende celler med kloroplaster er ringet rundt med gr\u00f8nt.<\/figcaption><\/figure>\n

NB! Torvmoser vokser sakte og holder p\u00e5 enorme mengder karbondioksid, s\u00e5 kanskje er det best at det meste f\u00e5r st\u00e5 uber\u00f8rt og heller fungere som karbonlager.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Denne gangen blir topp 3 viet til torvmoser er deres kule egenskaper! 3. Konserveringsmiddel! Torvmoser har en ekstremt god konserverende effekt, noe som gj\u00f8r at arkeologer kan grave opp helt intakte gjenstander fra torv. Inkludert mennesker eller bog bodies som det ogs\u00e5 kalles. Det eldste funnet er ca. 8000 \u00e5r gammelt og fra Danmark, mens […]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[227,1],"tags":[140,161,188,108],"class_list":["post-680","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-moser","category-ukategorisert","tag-bog-body","tag-hyalin","tag-spredning","tag-torvmose"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/680","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=680"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/680\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1362,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/680\/revisions\/1362"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=680"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=680"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=680"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}