{"id":668,"date":"2012-11-19T13:46:31","date_gmt":"2012-11-19T13:46:31","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=668"},"modified":"2014-12-02T10:45:37","modified_gmt":"2014-12-02T09:45:37","slug":"kjottfri-mandag","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2012\/11\/19\/kjottfri-mandag\/","title":{"rendered":"Kj\u00f8ttfri mandag!"},"content":{"rendered":"<p>Ismannen \u00d6tzi som d\u00f8de for 5200 \u00e5r siden i fjellene i Syd-Tyrol hadde mose i magen. Tilsammen ble minst seks arter funnet og fire av disse har blitt brukt til \u00e5 studere hans siste levedager. Blandt artene som ble funnet var det en ubestemmlig bj\u00f8rnemose, flatfellmose <em>Neckera complanata<\/em>, kalkraggmose <em>Anomodon viticulosus<\/em>, sprungemose <em>Hymenostylium recurvirostrum<\/em> og gulltorvmose <em>Sphagnum affine<\/em>.<\/p>\n<figure id=\"attachment_674\" aria-describedby=\"caption-attachment-674\" style=\"width: 512px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/11\/neckera-complanata-41723.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-674 \" title=\"neckera-complanata-41723\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/11\/neckera-complanata-41723.jpg\" alt=\"\" width=\"512\" height=\"342\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/11\/neckera-complanata-41723.jpg 640w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/11\/neckera-complanata-41723-300x200.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 512px) 100vw, 512px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-674\" class=\"wp-caption-text\">Namnam, sier \u00d6tzi. Eller kanskje han spiste flatfellmose p\u00e5 slump. Foto: Biopix: JC Schou, http:\/\/www.biopix.org\/flatfellmose-neckera-complanata_photo-53684.aspx<\/figcaption><\/figure>\n<p class=\"size-full wp-image-671\" title=\"\u00d6tzi\">Hvordan mosene har havnet i magen til \u00d6tzi er ikke helt sikkert, men man tror ikke han spiste dem med vilje. Flatfellmose som det ble funnet mest av, brukte han antakeligvis til \u00e5 pakke inn annen mat som br\u00f8d og kj\u00f8tt, mens sprungemose antakeligvis kom via drikkevann. Hvordan han fikk i seg torvmose er det to teorier p\u00e5. En myrlevende am\u00f8be ble funnet sammen med torvmosen, s\u00e5 han kan ha drukket myrvann og dermed f\u00e5tt i seg litt torvmose. Det andre alternative forklares med torvmosers s\u00e5rhelende effekt. \u00d6tzi hadde nemlig to s\u00e5rskader og dersom han visste om torvmosers medisinske effekt, kan han ha brukt gulltorvmose til \u00e5 lege s\u00e5rene sine. Mosen kan dermed ha havnet i magen fra fingre med st\u00f8rknet blod og bladfragmenter via br\u00f8det han spiste. Deilig!<\/p>\n<p>Dette er ikke akkurat &laquo;breaking news&raquo; (<a href=\"http:\/\/download.springer.com\/static\/pdf\/434\/art%253A10.1007%252Fs00334-007-0141-7.pdf?auth66=1353330592_9245c9c6137ff77e17a46901e52dc0b4&amp;ext=.pdf\">publisert i 2009<\/a>), men passer godt inn i disse dager da konseptet kj\u00f8ttfri mandag foresl\u00e5s i flere norsk kommuner. Det st\u00e5r neppe mose p\u00e5 menyen. Det er ingen observasjoner av at mose har utgjort hovedbestanddelen i en diett, kun ved hungersn\u00f8d og som en liten del av tilbeh\u00f8ret. Bladmoser er ikke giftige, men ikke akkurat spislige eller n\u00e6ringsrike heller, s\u00e5 man kan like god styre unna. Levermoser er til og med kreftfremkallende.<\/p>\n<p>God kj\u00f8ttfri mandag!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Ismannen \u00d6tzi som d\u00f8de for 5200 \u00e5r siden i fjellene i Syd-Tyrol hadde mose i magen. Tilsammen ble minst seks arter funnet og fire av disse har blitt brukt til \u00e5 studere hans siste levedager. Blandt artene som ble funnet var det en ubestemmlig bj\u00f8rnemose, flatfellmose Neckera complanata, kalkraggmose Anomodon viticulosus, sprungemose Hymenostylium recurvirostrum og [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[227,1],"tags":[165,108],"class_list":["post-668","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-moser","category-ukategorisert","tag-levermose","tag-torvmose"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/668","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=668"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/668\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1374,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/668\/revisions\/1374"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=668"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=668"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=668"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}