{"id":507,"date":"2012-08-21T11:22:51","date_gmt":"2012-08-21T11:22:51","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=507"},"modified":"2012-08-21T11:22:51","modified_gmt":"2012-08-21T11:22:51","slug":"turbasammal","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2012\/08\/21\/turbasammal\/","title":{"rendered":"Turbasammal!"},"content":{"rendered":"

Omtrent hvert fjerde \u00e5r m\u00f8tes verdens sphagnologer til konferanse og felteksursjoner. I \u00e5r var det duket for det femte internasjonale sphagnumm\u00f8tet og dette fant sted i Latvia og Estland. Herligheten varte i totalt 10 dager fordelt p\u00e5 1,5 konferansedager og 7,5 feltdager. Akkurat passe fordeling for en sphagnolog. En sphagnolog er forresten en person som jobber med arter i slekten Sphagnum<\/em> (torvmoser).<\/em> Det er ikke s\u00e5 mange av oss i verden, det var ca. 50 deltakere p\u00e5 dette m\u00f8tet, s\u00e5 det gj\u00f8r godt \u00e5 m\u00f8te likesinnende en gang i blant. Det var flest europeere p\u00e5 m\u00f8tet, men ogs\u00e5 Kina, Thailand, USA og Canada var representert. Totalt var 17 nasjoner representert.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Konferansen ble holdt ved universitetet i Tartu som er et av Nord-Europas eldste universiteter. De to store torvmosekjendisene E. Russow og G. K. Girgensohn som har beskrevet flere ny torvmosearter for vitenskapen, var tilknyttet Tartu. Vi bes\u00f8kte herbariet ved universitetet og fikk se noe av materialet de samlet p\u00e5 slutten av 1800-tallet. Blant annet en innsamling av Sphagnum wulfianum <\/em>(huldretorvmose) som antakeligvis er materialet arten ble beskrevet fra. Veldig spennende for undertegnede som har tatt en master i akkurat denne arten. Navnet fikk den etter en godseieren von Wulf fra T\u00e4htvere. Han m\u00e5 ha v\u00e6rt veldig hjelpsom da disse karene kom p\u00e5 bes\u00f8k siden han fikk en art oppkalt etter seg.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Huldretorvmose ble beskrevet av esteren G. K. Girgensohn for 150 \u00e5r siden. Den vokser i sumpskog, som er et sjeldent habitat pga gr\u00f8fting. Bilde: M. O. Kyrkjeeide<\/figcaption><\/figure>\n

Men, hva gj\u00f8r vi p\u00e5 alle disse ekskursjonsdagene? Jo, da reiser vi rundt for \u00e5 se p\u00e5 torvmoser of habitatene de vokser i. 10% av Latvia og 22% av Estland er dekket med myr, s\u00e5 her er det ogs\u00e5 mye torvmoser. Begge landene har i underkant av 40 ulike arter og vi fikk sett de fleste. Et par nye populasjoner av S. wulfianum<\/em> fant vi ogs\u00e5 og denne arten er sjelden i Estland, som her i Norge.<\/p>\n

\"\"<\/a>
I Estland er de veldig flinke til \u00e5 gj\u00f8re myrene tilgjengelige for alle. De har kilometervis med plankebelagte stier p\u00e5 myrene. Bilde: http:\/\/www.goestonia.ee\/index.php?y=263<\/figcaption><\/figure>\n

P\u00e5 estisk heter torvmose turbasammal. Turba betyr myr og sammal betyr mose.\u00a0\u00a0<\/em>P\u00e5 de fleste spr\u00e5k heter Sphagnum<\/em> torvmose med unntak av svensk hvor vitmossor brukes om slekten.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Omtrent hvert fjerde \u00e5r m\u00f8tes verdens sphagnologer til konferanse og felteksursjoner. I \u00e5r var det duket for det femte internasjonale sphagnumm\u00f8tet og dette fant sted i Latvia og Estland. Herligheten varte i totalt 10 dager fordelt p\u00e5 1,5 konferansedager og 7,5 feltdager. Akkurat passe fordeling for en sphagnolog. En sphagnolog er forresten en person som […]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[123],"tags":[],"class_list":["post-507","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-felt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/507","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=507"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/507\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=507"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=507"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=507"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}