Arter er fundamentale for forst\u00e5else av naturen. Biologisk kunnskap hviler p\u00e5 innsikt i artsmangfold \u2013 og det samme gj\u00f8r v\u00e5r evne til \u00e5 bevare arter fra utryddelse. Beregninger p\u00e5 hvor mange arter som finnes i dag varierer fra 2 til 100 millioner p\u00e5 global basis, hvorav omlag 1,5 millioner er beskrevet for vitenskapen. Samtidig utryddes arter i h\u00f8yt tempo, for visse organismer \u00f8yensynlig i samme tempo som under historiske perioder med masseutryddelse. N\u00e5r vi i tillegg vet at biosystematikk, fagomr\u00e5det for beskrivelse og evolusjon\u00e6r forst\u00e5else av artsmangfold, har lav prioritet blant bevilgende myndigheter, s\u00e5 har mange uttrykt seg tvilende til at vi vil klare \u00e5 beskrive jordens mangfold f\u00f8r dette mangfoldet er utryddet.<\/p>\n
I siste nummer av tidsskriftet Science diskuterer Mark Costello og medforfattere dette argumentet, og de kommer frem til at premisser s\u00e5 vel som konklusjonen er gal. For det f\u00f8rste er det etter alt \u00e5 d\u00f8mme f\u00e6rre arter enn mange har trodd frem til n\u00e5. De beregner at det i alt sannsynligvis er om lag 5 millioner arter p\u00e5 jorden (sett bort fra bakteriene) med en feilmargin p\u00e5 om lag 3 millioner. Samtidig argumenterer de for at utryddelsesraten ikke er s\u00e5 h\u00f8y for alle organismegrupper, og at den samlede utryddelsesraten ligger et sted mellom 0,01 – 1% hvert ti\u00e5r (maksimum 5%, if\u00f8lge forfatterne), det vil si i alt mellom 500 og 50,000 arter. Hvis man legger til grunn en tapsrate p\u00e5 1% eller mindre hvert ti\u00e5r, s\u00e5 er antall nybeskrivelser av arter betydelig h\u00f8yere enn antall utryddede arter. Verdens taksonomer beskriver 18,000 arter per \u00e5r, og hvis det er 5 millioner arter i verden, s\u00e5 vil vi ha beskrevet disse rundt \u00e5r 2220 med dagens tempo.<\/p>\n
Dette vil kunne v\u00e6re altfor sent for mange arter. Den gode nyheten er at hvis verdenssamfunnet \u00f8nsker, s\u00e5 kan vi klare selve kartleggingsarbeidet allerede i v\u00e5r tid. Costello bygger p\u00e5 ulike kilder og kommer frem til at en investering i st\u00f8rrelsesorden 1 mrd USD p\u00e5 verdensbasis vil gj\u00f8re verdens biosystematikere istand til \u00e5 beskrive globalt biologiske mangfold i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste femti \u00e5rene. Dette er et noe mindre bel\u00f8p enn det nordmenn bruker p\u00e5 nettkasinoer hvert \u00e5r.<\/p>\n
Tap av biologisk mangfold er, som forfatterne p\u00e5peker, en betydelig global trussel. Vi kan hindre tapet av diversitet, b\u00e5de p\u00e5 gen-, arts- og \u00f8kosystemniv\u00e5, men da m\u00e5 vi ha kunnskap om mangfoldet som finnes. Costello sine beregninger viser at arbeidet med \u00e5 kartlegge og forst\u00e5 artsmangfold ikke er forgjeves. Politikere i Norge og andre land har mulighet for \u00e5 hindre forringelse av naturen, og dette b\u00f8r blant annet gj\u00f8res ved \u00e5 stille mer ressurser til r\u00e5dighet for biosystematisk forskning og utdanning. Alt som kreves er vilje. Men det er ogs\u00e5 det som kreves.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Arter er fundamentale for forst\u00e5else av naturen. Biologisk kunnskap hviler p\u00e5 innsikt i artsmangfold \u2013 og det samme gj\u00f8r v\u00e5r evne til \u00e5 bevare arter fra utryddelse. Beregninger p\u00e5 hvor mange arter som finnes i dag varierer fra 2 til 100 millioner p\u00e5 global basis, hvorav omlag 1,5 millioner er beskrevet for vitenskapen. Samtidig utryddes […]<\/p>\n","protected":false},"author":46,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[74,91,105,106,112],"class_list":["post-500","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-biosystematikk","tag-masseutryddelse","tag-rdlistede-arter","tag-systematikk","tag-taksonomi","tag-utddd"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/500","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/46"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=500"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/500\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=500"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=500"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=500"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}