{"id":488,"date":"2013-02-04T14:06:21","date_gmt":"2013-02-04T12:06:21","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=488"},"modified":"2013-02-04T14:06:21","modified_gmt":"2013-02-04T12:06:21","slug":"k-u","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2013\/02\/04\/k-u\/","title":{"rendered":"K = u"},"content":{"rendered":"

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
For godt til \u00e5 v\u00e6re sant (foto: Wikipedia).<\/figcaption><\/figure>\n

Evolusjon er et resultat av mange prosesser som virker samtidig og gjennom lang tid: naturlig seleksjon, genflyt, rekombinasjon og flere andre. Ett av de store gjennombruddene innen evolusjonsbiologi har v\u00e6rt oppdagelsen av at evolusjonshastighet, K<\/em>, ofte kan beregnes ganske n\u00f8yaktig ut fra kunnskap om bare \u00e9n eneste prosess.<\/p>\n

K<\/em> = u<\/em> sier at evolusjonsraten for et gitt gen (K<\/em>) er proporsjonal med mutasjonsraten for genet (u<\/em>). Dette er en av de sentrale oppdagelsene som ligger til grunn for den s\u00e5kalte \u00abn\u00f8ytralitetsteorien\u00bb fra slutten av 1960-tallet. Det mest sentrale budskapet\u00a0innen denne teorien \u00a0er at det meste av det vi observerer av mangfold p\u00e5 molekyl\u00e6rt niv\u00e5 ikke er et resultat av Darwiniansk seleksjon, men heller et resultat av mutasjoner (som skaper variasjon) og tilfeldig drift (som fjerner variasjon ved tilfeldigheter). Evolusjonsraten for et gen vil dermed v\u00e6re et produkt av hvor mye variasjon som dannes, det vil si antall nutasjoner per generasjon, og sannsynligheten for at en gitt mutant fikseres eller fortrenger alle andre gener i en bestand ved tilfeldighet over tid. Evolusjonsraten (K<\/em>) kan dermed uttrykkes som antall mutanter per generasjon (N<\/em>*u<\/em>, der N<\/em> er bestandsst\u00f8rrelsen og u<\/em> er mutasjonsraten per generasjon for hvert individ i bestanden) ganger sannsynligheten for fiksering av en gitt mutant (1\/N<\/em>, fordi alle gener har en like stor sannsynlighet for \u00e5 fortrenge alle andre n\u00e5r ingen individer har en selektiv fordel). Noe som alts\u00e5 betyr at<\/p>\n

K<\/em> = 2Nu<\/em> * 1\/N<\/em> = u<\/em><\/p>\n

Denne formelen kunne nesten m\u00e5les p\u00e5 Richters skala da den ble offentliggjort. Det den sier er at hvis vi kjenner mutasjonsraten for et gen, hva sannsynligheten er for at en mutasjon vil inntreffe i l\u00f8pet av en generasjon, s\u00e5 kan vi prediktere hvor raskt evolusjon vil skje i genet. Vi er alts\u00e5 ikke avhengige av \u00e5 vite antall individer i en bestand eller m\u00e5le seleksjonstrykk for \u00e5 estimere molekyl\u00e6r evolusjonsrate. I forlengelsen av dette kan vi si at hvis vi kjenner mutasjonsraten for ett eller flere gener, og hvis seleksjon spiller en liten rolle for variasjonen vi observerer, s\u00e5 kan vi ut fra hvor store genetisk forskjeller det er mellom to arter regne ut hvor lenge siden det er disse to artene skilte lag fra hverandre. Man er alts\u00e5 ikke lenger 100% avhengig av fossiler for \u00e5 datere evolusjon\u00e6re hendelser.<\/p>\n

Dette la grunnlaget for s\u00e5kalte \u00abmolekyl\u00e6re klokker\u00bb som ofte benyttes for \u00e5 datere evolusjon\u00e6re hendelser. Antallet ulikheter p\u00e5 genniv\u00e5 brukes for \u00e5 beregne hvor lenge siden de hadde samme opphav fordi vi ofte har kjennskap til geners mutasjonsrate, for eksempel kan vi regne ut n\u00e5r sjimpanser og mennesker, eller kyr og hester, skilte lag med hverandre basert p\u00e5 genetisk ulikhet i et antall gener. Og selv om modellene som benytters kan gj\u00f8res adskillig mer sofistikert enn de f\u00f8rste molekyl\u00e6re klokkene, s\u00e5 er grunnfilosofien basert p\u00e5 det samme: evolusjonshastighet er for en stor del en funksjon av mutasjonsrate, og forbausende ofte lite eller ingenting annet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

  Evolusjon er et resultat av mange prosesser som virker samtidig og gjennom lang tid: naturlig seleksjon, genflyt, rekombinasjon og flere andre. Ett av de store gjennombruddene innen evolusjonsbiologi har v\u00e6rt oppdagelsen av at evolusjonshastighet, K, ofte kan beregnes ganske n\u00f8yaktig ut fra kunnskap om bare \u00e9n eneste prosess.<\/p>\n","protected":false},"author":46,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[37,38,40,51,62,75,81,93,99,105,116],"class_list":["post-488","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-biosystematikk","tag-fylogenetisk-biologi","tag-fylogeni","tag-genetikk","tag-human-evolusjon","tag-kimura","tag-matematikk","tag-noytralitet","tag-sjimpanse","tag-sphagnum","tag-systematikk","tag-vitenskap"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/488","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/46"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=488"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/488\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=488"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=488"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=488"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}