{"id":473,"date":"2012-07-02T08:39:39","date_gmt":"2012-07-02T08:39:39","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=473"},"modified":"2014-12-02T10:47:47","modified_gmt":"2014-12-02T09:47:47","slug":"mokkamoser","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2012\/07\/02\/mokkamoser\/","title":{"rendered":"M\u00f8kkamoser!"},"content":{"rendered":"

Moser er gjerne veldig spesialiserte og vokser p\u00e5 helt bestemte substrater. Dette kan for eksampel v\u00e6re n\u00e6ringsrik myr, treet rogn, d\u00f8de tr\u00e6r eller rike bergvegger. Noen har imidlertid enda den s\u00e6re preferansen dyrerester. I denne kategorien inng\u00e5r gevir, h\u00e5rballer, dyrekadaver og b\u00e6sj! Disse artene g\u00e5r under fellesbetegnelsen m\u00f8kkmoser (Splachnaceae) og mange vokser kun p\u00e5 en type substrat. Mange arter i slekten m\u00f8kkmose Splachnum<\/em> holder seg til avf\u00f8ringen til plantetere, mens artene i slektene kadavermose Aplodon<\/em> og lemenmose Tetraplodon<\/em> foretrekker kadaver. Det var derfor et godt m\u00f8kkmose\u00e5r i fjor da det var lemen\u00e5r (les mer om lemen og mose her<\/a>).<\/p>\n

\"\"<\/a>
Sporofytten til gulm\u00f8kkmose (Splachnum luteum) ser ut som en paraply. I bakgrunnen er det ogs\u00e5 blankm\u00f8kkmose (S. sphaericum). Bilde: Ingeborg Engh<\/figcaption><\/figure>\n

Ikke nok med at disse mosene vokser p\u00e5 rare substrater, de sprer seg ogs\u00e5 p\u00e5 en helt spesiell m\u00e5te. Hos karplanter er det vanlig at dyr sprer pollen fra plante til plante. Dette er imidlertid ikke s\u00e5 vanlig hos moser, bortsett fra hos m\u00f8kkmosene, hvor ca. halvparten av mosene sprer sine sporer ved hjelp av insekter. Disse artene bruker farge og lukt til \u00e5 tiltrekke seg blant annet \u00e5tselfluer. Disse flyr fra mose til mose og tar med seg sporer som de senere legger igjen p\u00e5 fersk avf\u00f8ring. Dyrerester er rike p\u00e5 nitrogen og fosfor som sporene trenger for \u00e5 spire. Ved \u00e5 benytte seg av insekter blir spredning mer m\u00e5lrettet enn den ville v\u00e6rt ved vindspredning som er helt tilfeldig.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Fagerlemenmose (Tetraplodon mnioides) vokser blant annet p\u00e5 d\u00f8de lemen, gevir og reveavf\u00f8ring. Bilde: Tommy Prest\u00f8<\/figcaption><\/figure>\n

Det er ikke lemen \u00e5r i \u00e5r, men hvis du er litt ekstra oppmerksom i fjellheimen eller p\u00e5 beiteomr\u00e5der i sommer, kan det godt v\u00e6re du ser en av disse vakre mosene. En kuruke blir aldri det samme igjen (men v\u00e6r forsiktig om du plukker den opp)!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Moser er gjerne veldig spesialiserte og vokser p\u00e5 helt bestemte substrater. Dette kan for eksampel v\u00e6re n\u00e6ringsrik myr, treet rogn, d\u00f8de tr\u00e6r eller rike bergvegger. Noen har imidlertid enda den s\u00e6re preferansen dyrerester. I denne kategorien inng\u00e5r gevir, h\u00e5rballer, dyrekadaver og b\u00e6sj! Disse artene g\u00e5r under fellesbetegnelsen m\u00f8kkmoser (Splachnaceae) og mange vokser kun p\u00e5 en […]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[227,1],"tags":[173,188,198],"class_list":["post-473","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-moser","category-ukategorisert","tag-mokkmose","tag-spredning","tag-voksested"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/473","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=473"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/473\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1384,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/473\/revisions\/1384"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=473"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=473"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=473"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}