{"id":457,"date":"2012-06-15T09:17:38","date_gmt":"2012-06-15T09:17:38","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=457"},"modified":"2012-06-15T09:17:38","modified_gmt":"2012-06-15T09:17:38","slug":"de-uonskede","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2012\/06\/15\/de-uonskede\/","title":{"rendered":"De u\u00f8nskede?"},"content":{"rendered":"

Denne uka ble det lansert ny svarteliste for Norge. Dette er den andre svartelista for Norge og antall arter som er vurdert har steget fra 217 til 1314 arter. Artene som er vurdert er s\u00e5kalte fremmede arter i Norge. Det vil si at de egentlig ikke h\u00f8rer hjemme her, men opprinnelig har utbredelse et helt annet sted i verden. Disse artene har ved hjelp av mennesker, b\u00e5de aktivt og passivt, havnet her. I alt er det 2483 kjente fremmede arter i Norge.<\/p>\n

Svartelista heter Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012<\/a> <\/em>og ekspertene som har vurdert hver art har sett p\u00e5 risiko for spredning og etablering og den \u00f8kologiske effekten de har p\u00e5 norsk natur. Det er Artsdatabanken<\/a> som har hatt ansvaret for dette arbeidet. M\u00e5let med lista er \u00e5 spre kunnskap om fremmede arter og vurdere hvilke risiko de har for norsk natur. Artsdatabanken har ikke noe ansvar for forvaltning eller tiltak for \u00e5 bekjempe artene. Det er det andre som m\u00e5 ta seg av.<\/p>\n

S\u00e5, hvorfor trenger vi \u00e5 bry oss om fremmede arter? De fleste har f\u00e5tt med seg oppslag i aviser<\/a> om iberiakogsneglen eller harlekinmarih\u00f8na. De har f\u00e5tt kallenavnene monstersnegl og mordermarih\u00f8ne, fordi de er veldig glupske. Disse f\u00e5r mye oppmerksomhet fordi de \u00f8delegger folks hager og avlinger. Fremmede arter utgj\u00f8r en trussel mot stedegne arter i Norge og ogs\u00e5 naturtypene v\u00e5re, og er en av de st\u00f8rste truslene mot biologisk mangfold.<\/p>\n

\"\"<\/a>
WWF vil ikke ha Sitkagran i Norge, fordi den truer kystlyngheiene v\u00e5re. Bilde: \u00a9 WWF-Norway (http:\/\/www.wwf.no\/bibliotek\/nyheter_fakta\/?36425)<\/figcaption><\/figure>\n

Det finnes ogs\u00e5 fremmede mosearter i Norge, men disse n\u00e5r ikke overskriftene i avisene. To eksempler er ribbes\u00e5temose Campylopus introflexus<\/em> og svanemat Ricciocarpus natans<\/em>. Ribbes\u00e5temose er en art som tar plassen til utrydningstruede mose- og lavarter. Dermed blir disse enda mer truet.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Denne nyankommeren utkonkurrerer stedegne mose- og lavarter i Norge. Bilde: Maike Isermann (http:\/\/www.nobanis.org\/Photos_campylopus.asp)<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Denne uka ble det lansert ny svarteliste for Norge. Dette er den andre svartelista for Norge og antall arter som er vurdert har steget fra 217 til 1314 arter. Artene som er vurdert er s\u00e5kalte fremmede arter i Norge. Det vil si at de egentlig ikke h\u00f8rer hjemme her, men opprinnelig har utbredelse et helt […]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[121],"tags":[133,150,90,190,197],"class_list":["post-457","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arter","tag-artsdatabanken","tag-fremmed-art","tag-rodliste","tag-svarteliste","tag-utrydningstruet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/457","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=457"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/457\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=457"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=457"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=457"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}