{"id":446,"date":"2012-01-09T17:30:37","date_gmt":"2012-01-09T15:30:37","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=446"},"modified":"2012-01-09T17:30:37","modified_gmt":"2012-01-09T15:30:37","slug":"biologisk-arsak-og-virkning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2012\/01\/09\/biologisk-arsak-og-virkning\/","title":{"rendered":"Biologisk \u00e5rsak og virkning"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Ernst Mayr (Wikimedia Commons)<\/figcaption><\/figure>\n

Ernst Mayr (1904-2005) er en av hovedarkitektene bak moderne biologi, og hans betydning for evolusjonsbiologi som fagfelt kan neppe overvurderes. Han har i tillegg hatt betydelig innflytelse p\u00e5 andre fagfelt, kanskje spesielt filosofi og vitenskapsteori, blant annet med tesen om \u201dultimate\u201d og \u201dproksimate\u201d \u00e5rsaker til biologiske fenomener. I de fleste l\u00e6reb\u00f8ker i biologi behandles skillet mellom ultimate og proksimate \u00e5rsaker som en grunnstein for forst\u00e5elsen av naturlige fenomener. Men n\u00e5 mener mange at det vanntette skottet mellom ultimate og proksimate \u00e5rsaker st\u00e5r for fall.<\/p>\n

Da Mayr skrev artikkelen om kausalitet i 1961, s\u00e5 var hensikten \u00e5 rydde opp i begrepsforvirring. Han opplevde ofte at fagfolk var sterkt uenige om hva som skulle oppfattes som egentlige \u00e5rsaker til naturlige fenomener. Som et banalt eksempel, hvis man sp\u00f8r hva som er grunnen til at fugler flyr, s\u00e5 kan man komme opp med anatomiske og fysiologiske forklaringer som involverer blodtilf\u00f8rsel, muskelvev og aerodynamikk, men man kan ogs\u00e5 henvise til historiske \u00e5rsaker knyttet til fitness fordeler for dinosaurer som beveget seg i luften i stedet for p\u00e5 bakken. Mayr argumenterte for at faglig uenighet innen biologi vedr\u00f8rende kausalitet ofte bunnet i at noen er opptatt av \u201dhvordan\u201d-sp\u00f8rsm\u00e5l, mens andre er opptatt av \u201dhvorfor\u201d-sp\u00f8rsm\u00e5l. Utviklingsbiologer og fysiologer er opptatt av mekanismer som ligger til grunn for hvordan fugler flyr, mens evolusjonsbiologer er opptatt av evolusjon\u00e6re \u00e5rsaker til flyvning \u2013 hvorfor de flyr \u2013 noe som i ytterste konsekvens kan forklares med hvordan naturlig seleksjon fungerer. Mayr mente at man ikke beh\u00f8ver \u00e5 kjenne til proksimate \u00e5rsaker for \u00e5 finne ultimate \u00e5rsaker, og vice versa.<\/p>\n

I dag virker denne distinksjonen mellom det proksimate (ontogenese, individets utvikling, fysiologi) og det ultimate (evolusjon, fitness, seleksjon) selvsagt p\u00e5 oss. Det er nesten vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne hvorfor dette kan ha v\u00e6rt noe problem. Kevin Laland og medforfattere argumenterer imidlertid i siste nummer av Science<\/em> at det ikke bare finnes andre m\u00e5ter \u00e5 betrakte verden p\u00e5, men at distinksjonen til og med har overlevd seg selv, og at skillet mellom proksimate og ultimate \u00e5rsaker er et direkte hinder for utvikling av biologi som fag. Forfatterne er enige med Mayr i at proksimate og ultimate forklaringer ikke er alternative og likeverdige forklaringsm\u00e5ter, men svar p\u00e5 ulike \u201dhvorfor\u201d og \u201dhvordan\u201d sp\u00f8rsm\u00e5l. Men forfatterne er sterkt uenige i at ultimate forklaringer ikke beh\u00f8ver \u00e5 ta hensyn til proksimate \u00e5rsaker. Tvert imot, i mange tilfeller vil fysiologi og ontogenese ikke bare p\u00e5virkes av seleksjon men ogs\u00e5 bestemme hvordan seleksjon virker. Det vil v\u00e6re en vekselvirkning mellom milj\u00f8 og utviklingsmessige, ontogenetiske, prosesser, og fenotypen til organismer vil ha sin ultimate \u00e5rsak ikke bare i milj\u00f8faktorer, men ogs\u00e5 m\u00e5ten individer p\u00e5virker og modifiserer milj\u00f8et og dermed naturlig seleksjon p\u00e5.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Grafer som representerer kausale nettverk for \u00e5 forklare ontogenetisk utvikling og evolusjon av organismer. Mayr\u2019s syn er representert \u00f8verst, mens \u201dresiprokal kausalitet\u201d er vist nederst (Science 334: 1512-1516).<\/figcaption><\/figure>\n

Laland henter eksempler fra den s\u00e5kalte evo-devo litteraturen, seksuell seleksjon, nisjeteori, evolusjon av menneskelig samarbeid og evolusjon av spr\u00e5k. Poenget er alltid det samme: det vil v\u00e6re en vekselvirkning mellom proksimate og ultimate \u00e5rsaker, og et skarpt skille mellom ontogenese og fylogenese er uheldig for \u00e5 forst\u00e5 hva som ligger til grunn for naturfenomener. Torvmoser kan v\u00e6re et eksempel for \u00e5 illustrere problemene med Mayr\u2019s distinksjon. Mange torvmoser er \u201decosystem engineers\u201d (se tidligere innlegg p\u00e5 denne bloggen), de forandrer \u00f8kosystemene de invaderer og etablering av torvmoser har store lokale konsekvenser fordi mosene forsurer milj\u00f8et og endrer dermed livsvilk\u00e5rene for andre arter som finnes i omr\u00e5det. Til slutt vil det bare v\u00e6re torvmoser og et f\u00e5tall andre arter som kan leve i omr\u00e5det blant annet fordi milj\u00f8ene vil v\u00e6re sterkt forsuret. Dette er alts\u00e5 et eksempel p\u00e5 organismer som konstruerer sine egne milj\u00f8, de modifiserer seleksjonstrykket som virker tilbake p\u00e5 dem selv. Det virker innlysende at den ultimate \u00e5rsaken til torvmosers fenotype i dag skyldes milj\u00f8et de lever i, men dette milj\u00f8et er like innlysende delvis for\u00e5rsaket av nisjekonstruksjon av tidligere tiders torvmoser. Man kan ikke forst\u00e5 ultimate faktorer bak torvmosers fenotype uten \u00e5 ta hensyn til proksimate faktorer.<\/p>\n

Dette krever et konsept om vekselvirkning mellom \u00e5rsaksfaktorer, en resiprokal forst\u00e5else av biologisk kausalitet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Laland et al. 2011, Science<\/em> 334: 1512-1516<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ernst Mayr (1904-2005) er en av hovedarkitektene bak moderne biologi, og hans betydning for evolusjonsbiologi som fagfelt kan neppe overvurderes. Han har i tillegg hatt betydelig innflytelse p\u00e5 andre fagfelt, kanskje spesielt filosofi og vitenskapsteori, blant annet med tesen om \u201dultimate\u201d og \u201dproksimate\u201d \u00e5rsaker til biologiske fenomener. I de fleste l\u00e6reb\u00f8ker i biologi behandles skillet […]<\/p>\n","protected":false},"author":46,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[77,78,86,99,108,110,116],"class_list":["post-446","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-biosystematikk","tag-mose","tag-myr","tag-proksimat-arsak","tag-sphagnum","tag-torvmose","tag-ultimat-arsak","tag-vitenskap"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/446","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/46"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=446"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/446\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=446"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=446"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=446"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}