{"id":429,"date":"2012-01-03T10:32:14","date_gmt":"2012-01-03T08:32:14","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=429"},"modified":"2012-01-03T10:32:14","modified_gmt":"2012-01-03T08:32:14","slug":"50-000-ar-uten-sex","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2012\/01\/03\/50-000-ar-uten-sex\/","title":{"rendered":"50 000 \u00e5r uten sex"},"content":{"rendered":"

P\u00e5 Hawaii finner vi moser som ikke har hatt kj\u00f8nnet formering p\u00e5 mer enn 50\u00a0000 \u00e5r. Men de henger ikke med hodene av den grunn.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Aloha from Hell (foto: Wikimedia Commons)<\/figcaption><\/figure>\n

Det er ikke \u00e5penbart hvorfor levende vesener har seksuell formering. Tvert imot, det er mange gode grunner for \u00e5 leve aseksuelle liv, ikke minst at man kan overf\u00f8re alle genene sine til avkommet, og ikke bare halvparten, som er alt man f\u00e5r til med kj\u00f8nnet formering. Evolusjon av sex kan forklares p\u00e5 forskjellig vis hos ulike organismer, og b\u00e5de dannelse av genetisk variasjon, effektiv reparering av skadet DNA og reduksjon av konkurranse mellom avkom er faktorer som kan forklare suksessen til slik adferd. Likevel, det virker b\u00e5de tryggere og langt mer effektivt \u00e5 ikke g\u00e5 veien om forplantningen for \u00e5 opprettholde livet.<\/p>\n

Det blir ofte hevdet, ogs\u00e5 blant biologer, at seksuell formering m\u00e5 til for \u00e5 opprettholde genetisk variasjon, og dermed \u00e5 kunne overleve endrede milj\u00f8forhold. For mer enn ti \u00e5r siden skrev vi en artikkel der vi viste at genetisk variasjon hos moser ikke n\u00f8dvendigvis har sammenheng med grad av seksuell formering, og basert p\u00e5 empiriske studier konkluderte vi at moser uten sex kan v\u00e6re like genetisk variable som moser med utpreget seksuell reproduksjon.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Like blid (foto: S. C. Hotchkiss )<\/figcaption><\/figure>\n

I en artikkel som i disse dager publiserer i New Phytologist<\/em> viser vi et ekstremt eksempel p\u00e5 en slik mose. Skogtorvmose (Sphagnum palustre<\/em>) har en vid utbredelse rundt den nordlige halvkule, og ved siden av \u00e5 v\u00e6re en av de mest vanlige mosene i Norge s\u00e5 finnes den b\u00e5de i resten av Europa, Nord Amerika og i deler av Asia. Den finnes ogs\u00e5 p\u00e5 Hawaii, en av de mest isolerte \u00f8y-kompleksene i verden. Ved hjelp av ulike genetiske analyser viser vi at skogtorvmose ble etablert p\u00e5 Hawaii for om lag 50\u00a0000 \u00e5r siden, men at bare ett mose-individ kom dit, og at dette individet senere har levd et aseksuelt liv, uten tilgang p\u00e5 formeringspartnere. Denne arten formerer seg vanligvis seksuelt i andre deler av utbredelsen sin, og man skulle kanskje forvente \u00e5 finne lite genetisk diversitet hos den aseksuelle bestanden p\u00e5 Hawaii. Slik er det imidlertid ikke. Den genetiske variasjonen p\u00e5 Hawaii er like h\u00f8y som den man finner i bestander av skogtorvmose med seksuell formering.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Skogtorvmose, Sphagnum palustre (foto: K. I. Flatberg)<\/figcaption><\/figure>\n

Dette viser at sex ikke m\u00e5 til for \u00e5 kunne opprettholde h\u00f8y genetisk variasjon, og ukj\u00f8nnede bestander kan v\u00e6re like evolusjon\u00e6rt fleksible som kj\u00f8nnede bestander. Men kj\u00f8nnet formering m\u00e5tte i sin tid til for \u00e5 komme seg fra fastlandet og ut til Hawaii. Langdistanse-spredning hos moser er bare mulig gjennom dannelse av mikroskopiske sporer \u2013 resultatet av seksuell formering, og grunnlaget for den vide utbredelsen av mange mosearter.<\/p>\n

Mosene p\u00e5 Hawaii er dermed genetisk rike, om enn noe fastl\u00e5ste, siden de ikke kan komme seg s\u00e6rlig langt av g\u00e5rde fra der de st\u00e5r. Men det er kanskje ikke s\u00e5 n\u00f8dvendig heller, \u00e5 komme seg bort fra Hawaii, n\u00e5r man f\u00f8rst har kommet seg dit.<\/p>\n

 <\/p>\n

Karlin EF, Hotchkiss SC, Boles SB, Sten\u00f8ien HK, Hassel K, Flatberg KI, Shaw AJ. High genetic diversity in a remote island population system: sans sex<\/em>. New Phytologist, 2011; DOI: 10.1111\/j.1469-8137.2011.03999.x<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

P\u00e5 Hawaii finner vi moser som ikke har hatt kj\u00f8nnet formering p\u00e5 mer enn 50\u00a0000 \u00e5r. Men de henger ikke med hodene av den grunn.<\/p>\n","protected":false},"author":46,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[39,40,77,83,92,94,99,105,108],"class_list":["post-429","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-biosystematikk","tag-fylogeografi","tag-genetikk","tag-mose","tag-palustre","tag-sex","tag-skogtorvmose","tag-sphagnum","tag-systematikk","tag-torvmose"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/429","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/46"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=429"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/429\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=429"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=429"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=429"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}