{"id":420,"date":"2011-11-09T19:12:15","date_gmt":"2011-11-09T17:12:15","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=420"},"modified":"2014-12-02T10:50:34","modified_gmt":"2014-12-02T09:50:34","slug":"mine-gener-ditt-miljo","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2011\/11\/09\/mine-gener-ditt-miljo\/","title":{"rendered":"Mine gener, ditt milj\u00f8"},"content":{"rendered":"
\"Not<\/a>
Not my head Tyler, our head<\/figcaption><\/figure>\n

Innen klassisk filosofi skiller man\u00a0mellom universets motsetninger: sjel og kropp, form og stoff, tese og antitese. Slik kan verden bli mer forst\u00e5elig. Innen biologi liker man ogs\u00e5 \u00e5 sette motsetninger opp mot hverandre, s\u00e5nn som gener og kropp, soma og germ, arv og milj\u00f8, genotype og fenotype. I den virkelige verden er disse motsetningene mer \u00e5 regne som to sider av samme sak.<\/p>\n

Richard Dawkins har en gang sagt at hans viktigste, eller kanskje eneste, bidrag til evolusjonsbiologien, er tanken om \u201dden utvidete fenotypen\u201d (\u201dThe extended phenotype\u201d). Denne ideen oppsummerte han i en bok med samme navn som kom ut i 1982. Med et individs fenotype forst\u00e5r vi vanligvis dets synlige jeg: morfologi, utseende, utvikling, alts\u00e5 alle trekk som karakteriserer individet. Genene inne i cellen, individets genotype, regulerer proteinproduksjon og sammen med milj\u00f8p\u00e5virkninger formes fenotypen til individet.<\/p>\n

I \u201dThe Extended Phenotype\u201d argumenterer imidlertid Dawkins for at en fenotype er mer enn kroppens manifestasjon av genene den b\u00e6rer p\u00e5 og milj\u00f8et den opptrer i. En fenotype, sier Dawkins, m\u00e5 inkludere alle effekter som gener har p\u00e5 sine omgivelser, b\u00e5de inne i og utenfor kroppen som b\u00e6rer rundt p\u00e5 disse genene. Beveren som bygger en dam ute i elva gj\u00f8r dette fordi genene inne i cellene koder for proteiner som igjen medf\u00f8rer ekstrem bygge-lyst. Fenotypen til disse genene er dermed ikke bare beveren i seg selv, men ogs\u00e5 dammen uti elva, if\u00f8lge Dawkins. Dammen er den utvidete fenotypen til beveren, eller rettere sagt, til genene som koder for akkurat denne adferden. Virus og bakterier kan p\u00e5 samme m\u00e5te ha en formidabel utstrekning p\u00e5 sine utvidete fenotyper. Det nylige utbruddet av hundegalskap p\u00e5 Svalbard medf\u00f8rer at rabiesvirus forandrer adferd til infiserte hunder og rever slik at de blir mer aggressive og f\u00e5r en kraftig sikling, noe som igjen \u00f8ker sjansen for spredning av viruset til andre dyr gjennom sl\u00e5ssing og biting. Revenes aggresjon er en del av virusenes utvidete fenotype. Akkurat som min nysing n\u00e5r jeg er forkj\u00f8let.<\/p>\n

Hvis man f\u00f8lger denne tanken enda litt lenger kan man naturligvis si at mine gener p\u00e5virker milj\u00f8et mitt og ikke minst mennesker rundt meg. Alle hus jeg bygger eller sanger jeg skriver, eller innflytelsen p\u00e5 andres adferd, utseende, helse, eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re, kan i ytterste konsekvens sies \u00e5 v\u00e6re en del av min utvidete fenotype. Det samme gjelder for resten av verdens p\u00e5virking p\u00e5 det jeg anser som min fenotype. Det fundamentale skillet mellom arv og milj\u00f8 blir i s\u00e5 fall ikke like lett \u00e5 f\u00e5 grep om.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Innen klassisk filosofi skiller man\u00a0mellom universets motsetninger: sjel og kropp, form og stoff, tese og antitese. Slik kan verden bli mer forst\u00e5elig. Innen biologi liker man ogs\u00e5 \u00e5 sette motsetninger opp mot hverandre, s\u00e5nn som gener og kropp, soma og germ, arv og milj\u00f8, genotype og fenotype. I den virkelige verden er disse motsetningene mer […]<\/p>\n","protected":false},"author":46,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[206,1],"tags":[8,13,28,29,40,43,89,97,115],"class_list":["post-420","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-evolusjon","category-ukategorisert","tag-apokalypse","tag-bakterie","tag-extended-phenotype","tag-fenotype","tag-genetikk","tag-genotype","tag-richard-dawkins","tag-sosiobiologi","tag-virus"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/420","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/46"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=420"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/420\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":547,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/420\/revisions\/547"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=420"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=420"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=420"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}