{"id":399,"date":"2011-05-01T09:19:04","date_gmt":"2011-05-01T07:19:04","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=399"},"modified":"2011-05-01T09:19:04","modified_gmt":"2011-05-01T07:19:04","slug":"froken-ditt-sprog-er-som-hentet-ut-av-det-sorteste-afrika","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2011\/05\/01\/froken-ditt-sprog-er-som-hentet-ut-av-det-sorteste-afrika\/","title":{"rendered":"Fr\u00f8ken, ditt sprog er som hentet ut av det sorteste Afrika"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Fair, not mare (ill. moviemail-online.co.uk)<\/figcaption><\/figure>\n

Hvordan vet vi at mennesket oppstod i Afrika? Hvorfor ikke i S\u00f8r Amerika? Eller Sverige? Det er mange forhold som viser at menneskets r\u00f8tter ligger i Afrika. Et av de sterkeste argumentene for dette er at en stor del av den genetiske variasjonen som finnes innen v\u00e5r art er \u00e5 finne i Afrika. Afrikanske bestander av Homo sapiens<\/em> inneholder betydelige mer genetisk variasjon enn hva man finner i andre deler av verden. En nylig publisert studie viser at aspekter av v\u00e5r spr\u00e5klige diversitet ogs\u00e5 er st\u00f8rst i Afrika, og at spr\u00e5ket v\u00e5rt antagelig oppstod nettopp her, f\u00f8r mennesket begynte \u00e5 kolonisere resten av kloden for 60,000 \u00e5r siden.<\/p>\n

Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l innen evolusjonsbiologien er \u00e5 bestemme hvor og n\u00e5r arter har oppst\u00e5tt, hvorfor de oppstod, og hva de har gjort i tiden fra dannelse og frem til i dag. Dette er sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l innen den retningen av evolusjonsbiologi som kalles biosystematikk. Det geografiske omr\u00e5det der en bestemt art oppstod kan v\u00e6re karakterisert av flere ting,<\/p>\n

\"\"<\/a>
Genetisk variasjon synker jo lenger bort fra Afrika man kommer ((Prugnolle et al. 2005 Current Biology)<\/figcaption><\/figure>\n

blant annet forventer man ofte \u00e5 finne h\u00f8yest genetisk variasjon innen arten i dette omr\u00e5det, og man forventer \u00e5 finne flere gamle gener i dette omr\u00e5det enn i omr\u00e5der arten nylig har okkupert. Dette skyldes i hovedsak den s\u00e5kalte flaskehals-effekten: n\u00e5r en art okkuperer nye omr\u00e5der, s\u00e5 vil en del av variasjonen i den opprinnelige bestanden g\u00e5 tapt, fordi bare et f\u00e5tall individer deltar i etableringen av nye bestander i nye omr\u00e5der. Ved slump vil mange varianter bli igjen i de gamle omr\u00e5dene og vil ikke v\u00e6re \u00e5 finne i de nye.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Morfologisk variasjon er ogs\u00e5 h\u00f8yest i afrikanske bestander (Manica et al. Nature 2007)<\/figcaption><\/figure>\n

Mange studier har vist at afrikanske bestander av mennesker har h\u00f8yest genetisk variasjon, og at variasjonen avtar jo lenger bort fra Afrika man kommer – akkurat slik man skal forvente hvis mennesket oppstod i Afrika og derfra emigrerte til resten av verden. Man finner ogs\u00e5 at de eldste genetiske linjene innen arten v\u00e5r er \u00e5 finne i Afrika, og at global morfologisk variasjon f\u00f8lger samme type m\u00f8nster som genetisk variasjon, alts\u00e5 at morfologisk variasjon er st\u00f8rst i omr\u00e5der s\u00f8r for Sahara.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Fonem-diversitet er h\u00f8yest i afrikanske bestander, og synker lenger unna, kanskje p\u00e5 grunn av flaskehals-effekter (Atkinson Science 2011)<\/figcaption><\/figure>\n

Da er det kanskje ikke s\u00e5 rart at sentrale kulturelle fenomener ogs\u00e5 kan ha oppst\u00e5tt i Afrika p\u00e5 den tiden arten v\u00e5r bare levde i dette omr\u00e5det. Quentin Atkinson har nylig vist at menneskets spr\u00e5klig diversitet fremviser samme m\u00f8nster for variasjon som genetisk og morfologisk variasjon. I en nylig publisert artikkel i Science<\/em> viser han at variasjon i fonemer, det vil si spr\u00e5kets minste byggeklosser \u2013 de grunnleggende lydene som brukes for \u00e5 danne ord, ikke er tilfeldig spredt blant mennesker i ulike deler av verden. Den h\u00f8yeste diversiteten av fonemer er \u00e5 finne i Afrika, og \u201dfonemdiversitet\u201d avtar gradvis jo lenger bort fra Afrika man kommer. Dette tolker Atkinson som at spr\u00e5k oppstod i Afrika hos de f\u00f8rste menneskene, og at den gradvis avtagende diversiteten i resten av verden kan forklares med flaskehals-effekter, akkurat slik man forklarer genetisk uttynning. Dette er dermed nok en indikasjon p\u00e5 at kulturell evolusjon kan for\u00e5rsakes av samme prosesser som genetisk evolusjon.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hvordan vet vi at mennesket oppstod i Afrika? Hvorfor ikke i S\u00f8r Amerika? Eller Sverige? Det er mange forhold som viser at menneskets r\u00f8tter ligger i Afrika. Et av de sterkeste argumentene for dette er at en stor del av den genetiske variasjonen som finnes innen v\u00e5r art er \u00e5 finne i Afrika. Afrikanske bestander […]<\/p>\n","protected":false},"author":46,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[12,19,30,34,39,41,51,68,76,82,97,100],"class_list":["post-399","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-biosystematikk","tag-artsdannelse","tag-bottleneck","tag-flaskehals","tag-founder-event","tag-fylogeografi","tag-genetisk-drift","tag-human-evolusjon","tag-kulturell-evolusjon","tag-meme","tag-out-of-africa","tag-sosiobiologi","tag-spraklig-evolusjon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/399","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/46"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=399"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/399\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=399"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=399"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=399"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}