{"id":384,"date":"2011-01-19T14:25:52","date_gmt":"2011-01-19T12:25:52","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=384"},"modified":"2011-01-19T14:25:52","modified_gmt":"2011-01-19T12:25:52","slug":"let-pa-herbariet-sa-skal-dere-finne","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2011\/01\/19\/let-pa-herbariet-sa-skal-dere-finne\/","title":{"rendered":"Let p\u00e5 herbariet, s\u00e5 skal dere finne"},"content":{"rendered":"<figure id=\"attachment_385\" aria-describedby=\"caption-attachment-385\" style=\"width: 150px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2011\/01\/Nordlig-setermjelt.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-thumbnail wp-image-385\" title=\"Nordlig setermjelt\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2011\/01\/Nordlig-setermjelt-150x150.jpg\" alt=\"Nordlig setermjelt (Astragalus alpinus ssp. arcticus), samlet i Troms\u00f8 i 1767, og liggende i herbariet ved NTNU\" width=\"150\" height=\"150\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-385\" class=\"wp-caption-text\">Nordlig setermjelt (Astragalus alpinus ssp. arcticus), samlet i Troms\u00f8 i 1767, og liggende i herbariet ved NTNU<\/figcaption><\/figure>\n<p>Kunnskap om jordens biologiske mangfold bygger p\u00e5 kunnskap om artsmangfold, det vil si, hva er en art, hvor mange er det av dem og hvor i all verden finnes de. Slik kunnskap er essensiell for \u00e5 kunne si noe om konsekvensene av naturlige og menneskeskapte endringer i naturen. Totalt sett finnes det mer enn 5 millioner arter i verden i dag, og 350,000 av disse er karplanter. Men vi har ikke beskrevet mer enn om lag 280,000 av disse plantene, og taksonomisk forskning p\u00e5 planter er like underfinansiert som forskning p\u00e5 andre organismegrupper og biodiversitet generelt. S\u00e5 hvordan kan vi bruke begrensede ressurser best mulig for \u00e5 beskrive verdens karplante-arter i overskuelig fremtid?<!--more--><\/p>\n<p>Nylig publiserte tidsskriftet <em>Proceedings of the Natural Academy of Sciences<\/em> en artikkel der dette problemet blir unders\u00f8kt. Daniel Bebber og medarbeidere har foretatt en kritisk studie av de fleste nye arter publisert for vitenskapen i perioden mellom 1970 og 2010. Bebber finner at de aller fleste arter som beskrives, n\u00e6r 85%, beskrives mer enn 5 \u00e5r etter at plantemateriale har blitt samlet inn. Nesten en fjerdedel av nye arter er beskrevet basert p\u00e5 materiale som ble samlet inn for mer enn 50 \u00e5r siden, og som etter den tid har ligget p\u00e5 ett eller annet herbarium. Hvis man antar at den historiske trenden fortsetter inn i fremtiden, s\u00e5 kan vi anta at mer enn halvparten, kanskje s\u00e5 mye som 2\/3, av de 70,000 ubeskrevne karplante-artene i verden allerede er samlet inn og ligger oppbevart p\u00e5 herbarier rundt om i verden.<\/p>\n<p>Dette har betydning for hvordan vi best bruker de relativt sm\u00e5 bel\u00f8pene som staten deler ut til biodiversitetsforskning. For \u00e5 maksimere de ressursene vi har b\u00f8r man ikke bruke all tid og krefter p\u00e5 feltinnsamling og store ekspedisjoner. I stedet b\u00f8r man fokusere en vesentlig del av forskningen p\u00e5 allerede eksisterende herbariemateriale. P\u00e5 denne m\u00e5ten tror artikkelforfatterne at vi kan ha forh\u00e5pninger om \u00e5 ha beskrevet verdens karplantediversitet innen \u00e5r 2045.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Kunnskap om jordens biologiske mangfold bygger p\u00e5 kunnskap om artsmangfold, det vil si, hva er en art, hvor mange er det av dem og hvor i all verden finnes de. Slik kunnskap er essensiell for \u00e5 kunne si noe om konsekvensene av naturlige og menneskeskapte endringer i naturen. Totalt sett finnes det mer enn 5 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":46,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[24,48,79,106,116],"class_list":["post-384","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-biosystematikk","tag-dknvs","tag-herbarium","tag-ntnu","tag-taksonomi","tag-vitenskap"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/384","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/46"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=384"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/384\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=384"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=384"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=384"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}