{"id":377,"date":"2010-12-08T10:43:18","date_gmt":"2010-12-08T08:43:18","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=377"},"modified":"2010-12-08T10:43:18","modified_gmt":"2010-12-08T08:43:18","slug":"tougher-than-the-rest","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2010\/12\/08\/tougher-than-the-rest\/","title":{"rendered":"Tougher than the rest"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Dvergarve - en liten t\u00f8ffing (foto: Inger Greve Alsos, svalbardflora.net)<\/figcaption><\/figure>\n

\u00c5 overleve i et milj\u00f8 med is og t\u00f8rke i mer enn 100,000 \u00e5r krever ekstrem stress toleranse. Kristine Bakke Westergaard ved Universitetet i Troms\u00f8 skriver i doktoravhandlingen sin at det er sannsynlig at i alle fall \u00e9n planteart overlevde siste istid i nordlige deler av Europa. Dvergarve (Arenaria humifusa<\/em>) er en plante med s\u00e5kalt amfi-atlantisk utbredelse, den finnes bare i Skandinavia og i \u00f8stlige deler av Nord Amerika, det vil si i omr\u00e5der som stort sett var dekket av is under forrige istid. Ved hjelp av genetiske unders\u00f8kelser viser Westergaard at de nordamerikanske og norske bestandene av denne arten m\u00e5 ha skilt lag for lenge siden. Siden arten bare finnes i nordomr\u00e5dene tyder dette p\u00e5 at den har overlevd siste istid i et isfritt omr\u00e5de av Norge, kanskje p\u00e5 en isfri flekk av Svalbard. Dette er det f\u00f8rste studiet som viser at karplanter med stor sannsynlighet kan overleve over lengre tid i sm\u00e5 lommer av land selv i ekstremt milj\u00f8.<\/p>\n

Her p\u00e5 Vitenskapsmuseet har vi ogs\u00e5 funnet omtrent samme m\u00f8nster for genetisk variasjon hos en annen amfi-atlantisk art. Glasstorvmose (Sphagnum angermanicum<\/em>) finnes i Skandinavia og i nord\u00f8stlige Amerika, og molekyl\u00e6re studier viser at de skandinaviske og nordamerikanske bestandene skilte lag for om lag 40,000 \u00e5r siden. Siden denne mosen i dag bare finnes i omr\u00e5der som var dekket av is under siste istid, s\u00e5 betyr kanskje dette at den ogs\u00e5 har overlevd siste istid i Norge, slik som dvergarven?<\/p>\n

\"\"<\/a>
Glasstorvmose - t\u00f8ff nok? (foto: Kjell I. Flatberg)<\/figcaption><\/figure>\n
\"\"<\/a>
Beregnet tid siden divergens mellom nordamerikanske og skandinaviske bestander av glasstorvmose<\/figcaption><\/figure>\n

Vi tror ikke det. I artikkelen som snart publiseres i tidsskriftet Evolution<\/em><\/a> argumenterer vi for at glasstorvmose antagelig hadde en videre utbredelse under siste istid enn i dag, og at den kan ha overlevd i refugier s\u00f8r for isen. Det er rett og slett vanskelig \u00e5 se for seg at en art som er s\u00e5 fuktighetskrevende kan ha overlevd i omr\u00e5der med ekstrem t\u00f8rke og kulde over veldig lang tid. Det samme argumentet brukte vi for \u00e5 forklare m\u00f8nstre for variasjon i tr\u00f8ndertorvmosen (Sphagnum troendelagicum<\/em><\/a>). Ogs\u00e5 denne arten finnes bare i omr\u00e5der som var dekket med is under siste istid, og siden arten tilsynelatende er gammel, antar vi at den m\u00e5 ha hatt en videre utbredelse for s\u00e5 \u00e5 ha immigrert hit etter siste istid.<\/p>\n

Planter har overlevd i Norge under siste istid. Videre studier m\u00e5 til for \u00e5 sl\u00e5 fast om noen torvmoser eller andre moser har overlevd her, eller om karplantene r\u00e5dde grunnen alene. Det er vanskelig \u00e5 tro det siste.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00c5 overleve i et milj\u00f8 med is og t\u00f8rke i mer enn 100,000 \u00e5r krever ekstrem stress toleranse. Kristine Bakke Westergaard ved Universitetet i Troms\u00f8 skriver i doktoravhandlingen sin at det er sannsynlig at i alle fall \u00e9n planteart overlevde siste istid i nordlige deler av Europa. Dvergarve (Arenaria humifusa) er en plante med s\u00e5kalt […]<\/p>\n","protected":false},"author":46,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[39,40,56,74,108],"class_list":["post-377","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-biosystematikk","tag-fylogeografi","tag-genetikk","tag-istid","tag-masseutryddelse","tag-torvmose"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/377","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/46"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=377"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/377\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=377"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=377"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=377"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}