{"id":361,"date":"2010-11-11T18:18:56","date_gmt":"2010-11-11T16:18:56","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=361"},"modified":"2010-11-11T18:18:56","modified_gmt":"2010-11-11T16:18:56","slug":"whisky-torvmose-sphagnum-taliskeri","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2010\/11\/11\/whisky-torvmose-sphagnum-taliskeri\/","title":{"rendered":"Whisky torvmose (Sphagnum taliskeri)"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Sphagnum skyense - en viktig plante (foto: Nick Hodgetts)<\/figcaption><\/figure>\n

Hva skal barnet hete? N\u00e5r en taksonom beskriver en ny art for vitenskapen, s\u00e5 m\u00e5 den gis et navn, b\u00e5de p\u00e5 norsk og p\u00e5 latin. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r man oversikt over det biologiske mangfoldet som finnes, og det blir mulig \u00e5 kommunisere om dette mangfoldet. F\u00e5 mennesker har en st\u00f8rre kunnskap om Norges botaniske mangfold enn Kjell I. Flatberg ved NTNU Vitenskapsmuseet. Han har beskrevet en lang rekke nye arter for vitenskapen, og har i vesentlig grad bidratt til v\u00e5r forst\u00e5else av artsdannelse og evolusjon hos planter. Han er \u00e9n av ytterst f\u00e5 nordmenn som har f\u00e5tt en hel plantefamilie oppkalt etter seg (Flatbergiaceae<\/em>, se artikkel p\u00e5 forskning.no<\/a>).<\/p>\n

Flatberg har oppdaget og beskrevet mange nye arter av s\u00e5kalte torvmoser, eller Sphagnum<\/em>, planter som utgj\u00f8r hovedbestanddelen av torv. Torv og myrsamfunn dekker enorme landomr\u00e5der p\u00e5 den nordlige halvkule, og variasjon blant torvmoser er en sentral del av biodiversiteten som finnes i v\u00e5r del av verden. Flatberg har et sjeldent godt \u00f8ye for diversiteten omkring seg, og han har evnen til \u00e5 se variasjon som vi andre ikke s\u00e5 lett f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5. Beskrivelser av arter er \u00e5 regne som hypoteser om hvordan evolusjon har foreg\u00e5tt. Kritisk testing av disse hypotesene har vist at Flatbergs arter med f\u00e5 unntak er reelle, de er s\u00e6regne evolusjon\u00e6re linjer som fortjener artsstatus.<\/p>\n

Men \u00e5 sette navn p\u00e5 arter krever overveielser. P\u00e5 midten av 80-tallet var Flatberg leder for en hovedfagsekskursjon til Isle of Skye i Skottland. Botanikkstudentene og Flatberg inventerte \u00f8ya, og det mest interessante p\u00e5 hele turen var Flatbergs funn av en ny torvmoseart. Denne nye arten kunne dermed beskrives p\u00e5 alle tenkelige m\u00e5ter, og s\u00e5 m\u00e5tte dette publiseres i et internasjonalt tidsskrift som en ny hypotese om hva evolusjon har frembragt hos disse plantene. Han m\u00e5tte ogs\u00e5 gi arten et navn. P\u00e5 Isle of Skye er det visse ting som utmerker seg. Ved siden av at det er vakkert der, s\u00e5 er det ogs\u00e5 ofte surt og kaldt, og det er dessuten et verdenskjent whisky-brenneri som holder til p\u00e5 \u00f8ya. Single malt talisker whisky er blitt tilvirket p\u00e5 Isle of Skye i nesten to hundre \u00e5r, og dette skjer gjennom en lang og tradisjonsrik prosess der brenning av torv f\u00f8rer til den sterke og karakteristiske r\u00f8yksmaken som man finner i denne drikken. Torven som benyttes under brenningen av talisker inneholder mange slags torvmosearter, ganske sikkert ogs\u00e5 den nye arten som Flatberg fant.<\/p>\n

Det er uklart om han fikk ideen selv, eller om det var en av studentene som foreslo det. Uansett s\u00e5 var taliskeri<\/em> en favoritt som latinsk navn p\u00e5 den nye arten. Det vitenskapelige navnet ville da blitt Sphagnum taliskeri<\/em> (Flatb.). Hvordan ville dette blitt mottatt? Hvordan ville for eksempel talisker konsernet ha reagert p\u00e5 at en plante som brukes i tilvirkingen av whiskyen deres fikk navnet Sphagnum taliskeri<\/em>? Det er selvsagt ikke s\u00e5 lett \u00e5 si, men jeg tror vel at folkene i talisker ville blitt henrykte. De ville antagelig brukt denne nye arten for alt det den var verdt, og det er vel ikke utenkelig at Flatberg selv ville f\u00e5tt tilsendt en kasse whisky. Etter kort tid tror jeg at dette ville blitt en av de mer kjente mosene i verden, og navnet ville ganske sikkert ikke f\u00f8rt til mindre oppmerksomhet rundt disse \u00f8kologisk viktige plantene.<\/p>\n

Men m\u00e5nedene gikk og da Flatberg skrev sammen artikkelen sin s\u00e5 hadde den nye arten f\u00e5tt navnet Sphagnum skyense<\/em>. Et fint og dekkende navn, og adskillig mer respektabelt enn alternativet. Man skal v\u00e6re sv\u00e6rt forsiktig med \u00e5 kritisere navn som foreldre setter p\u00e5 barna sine, og man kommer seg beviselig lenger i livet med et respektabelt navn heller enn et morsomt navn. Men Sphagnum taliskeri<\/em> fortjener vel en sk\u00e5l, i det minste.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hva skal barnet hete? N\u00e5r en taksonom beskriver en ny art for vitenskapen, s\u00e5 m\u00e5 den gis et navn, b\u00e5de p\u00e5 norsk og p\u00e5 latin. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r man oversikt over det biologiske mangfoldet som finnes, og det blir mulig \u00e5 kommunisere om dette mangfoldet.<\/p>\n","protected":false},"author":46,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[12,31,77,78,99,106,107,108],"class_list":["post-361","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-biosystematikk","tag-artsdannelse","tag-flatberg","tag-mose","tag-myr","tag-sphagnum","tag-taksonomi","tag-torv","tag-torvmose"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/361","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/46"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=361"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/361\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=361"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=361"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=361"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}