{"id":303,"date":"2010-06-21T14:53:00","date_gmt":"2010-06-21T12:53:00","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=303"},"modified":"2010-06-21T14:53:00","modified_gmt":"2010-06-21T12:53:00","slug":"bananflue-bodlene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2010\/06\/21\/bananflue-bodlene\/","title":{"rendered":"Bananflue-b\u00f8dlene"},"content":{"rendered":"<figure id=\"attachment_306\" aria-describedby=\"caption-attachment-306\" style=\"width: 140px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2010\/06\/Drosophila.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-306      \" title=\"Drosophila\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2010\/06\/Drosophila-240x300.jpg\" alt=\"\" width=\"140\" height=\"175\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2010\/06\/Drosophila-240x300.jpg 240w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2010\/06\/Drosophila.jpg 336w\" sizes=\"auto, (max-width: 140px) 100vw, 140px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-306\" class=\"wp-caption-text\">Ford\u00f8mte dugg-elskere (ill: wikipedia)<\/figcaption><\/figure>\n<p>Det finnes mange millioner arter i verden, og vi mangler kunnskap om de aller fleste av disse. Det er likevel to arter som vi har eksepsjonelt mye kunnskap om. Den ene arten er oss selv, mennesket. Den andre arten er bananfluen, <em>Drosophila melanogaster<\/em>. Det er publisert mer enn 50,000 vitenskapelige artikler om <em>Drosophila<\/em>, den nevnes i de aller fleste l\u00e6reb\u00f8ker i biologi og det er den viktigste modellorganismen i alt fra \u00f8kologi og evolusjonsbiologi, til molekyl\u00e6rbiologi og medisin. Navnet <em>Drosophila<\/em> er en institusjon i den vitenskapelige verden. Mange er derfor ganske oppr\u00f8rte over at arten n\u00e5 etter alt \u00e5 d\u00f8mme m\u00e5 skifte navn til <em>Sophophora melanogaster<\/em>. Hvilken gal manns verk er dette?<!--more--><\/p>\n<p>Taksonomer holder orden p\u00e5 biologisk mangfold. De beskriver arter, gir dem navn, og grupperer n\u00e6rst\u00e5ende arter i slekter. N\u00e6rst\u00e5ende slekter grupperes sammen i familier som igjen danner ordener og klasser. Denne grupperingen gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 holde orden p\u00e5 levende vesener.<\/p>\n<p>Mange forskergrupper har gjennom ulike studier ettertrykkelig sl\u00e5tt fast at slekten <em>Drosophila<\/em> inneholder arter som er sv\u00e6rt ulike hverandre, og som er n\u00e6rmere i slekt med medlemmer av andre slekter. Dette bryter med et viktig prinsipp innen moderne biologi, nemlig at klassifiseringen skal avspeile den evolusjon\u00e6re historien til organismene. <em>Drosophila melanogaster <\/em>m\u00e5 f\u00e5 et annet navn hvis den rent evolusjon\u00e6rt er mer i slekt med medlemmer av slekten <em>Sophophora<\/em> enn de andre artene i <em>Drosophila<\/em>. Dette har den Internasjonale Komiteen for Zoologisk Nomenklatur bestemt.<\/p>\n<p>Ny-klassifisering av arter i nye slekter skjer rutinemessig for en rekke planter og dyr basert p\u00e5 ny kunnskap om deres morfologi og evolusjon\u00e6re historie. Det spesielle med <em>Drosophila<\/em> er selvsagt at denne navneendringen vil f\u00e5 store ringvirkninger innen all biologi og medisin siden navnet n\u00e6rmest er fundamentalt innarbeidet i disse fagene. Det er et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l om verdens naturvitere vil godta det nye navnet <em>Sophophora melanogaster<\/em>, eller om man n\u00e5 st\u00e5r i fare for mange \u00e5r med forvirring og fortsatte navnestridigheter.<\/p>\n<p><em>Sophophora<\/em> betyr for\u00f8vrig \u201db\u00e6rer av visdom\u201d. Kanskje litt vassere enn \u201dduggelsker\u201d (<em>Drosophila<\/em>).<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Det finnes mange millioner arter i verden, og vi mangler kunnskap om de aller fleste av disse. Det er likevel to arter som vi har eksepsjonelt mye kunnskap om. Den ene arten er oss selv, mennesket. Den andre arten er bananfluen, Drosophila melanogaster. Det er publisert mer enn 50,000 vitenskapelige artikler om Drosophila, den nevnes [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":46,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[25,40,96,106],"class_list":["post-303","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-biosystematikk","tag-drosophila","tag-genetikk","tag-sophophora","tag-taksonomi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/303","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/46"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=303"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/303\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=303"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=303"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=303"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}