{"id":299,"date":"2010-06-08T10:09:43","date_gmt":"2010-06-08T08:09:43","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=299"},"modified":"2010-06-08T10:09:43","modified_gmt":"2010-06-08T08:09:43","slug":"etter-oss-kommer-bakteriene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2010\/06\/08\/etter-oss-kommer-bakteriene\/","title":{"rendered":"Etter oss kommer bakteriene"},"content":{"rendered":"

Kroppen best\u00e5r av millioner av celler, og i hver av disse ligger kroppens arvemateriale. I mennesker, som i andre kompliserte vesener, har mye av dette DNA’et tilsynelatende ingen funksjon, det er \u00abjunk DNA\u00bb. Bakteriene, v\u00e5re beste venner og verste fiender, har minimale mengder junk i arvematerialet sitt. Slik sett er de bedre tilpasset omgivelsene enn det vi er, i alle fall p\u00e5 molekylniv\u00e5. \u00c5rsaken til dette fenomenet illustrerer et viktig prinsipp innen evolusjonsteorien.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Og en dag tar vi over (ill: wikipedia).<\/figcaption><\/figure>\n

Vi skiller mellom DNA som koder for proteiner, og alt annet, s\u00e5kalt ikke-kodende DNA. Mye av dette ikke-kodende DNA’et er essensielt i mange sammenhenger, blant annet for riktig uttrykk av proteinkodende gener og i forsvar mot virus. Men en forbausende stor andel av arvematerialet til h\u00f8yere vesener best\u00e5r likevel av DNA som tilsynelatende ikke har noen funksjon. Det er ingen fordel \u00e5 ha mye DNA uten noen funksjon, og p\u00e5 et eller annet stadium kan det til og med p\u00e5virke arters overlevelsesevne. Hvordan kan det da ha seg at naturlig seleksjon ikke har fjernet dette junk’et fra cellene v\u00e5re? Og hvorfor har naturlig seleksjon tilsynelatende ikke hatt noen problemer med \u00e5 fjerne junk fra laverest\u00e5ende vesener, som bakterier?<\/p>\n

Opphoping av sm\u00e5 mengder junk DNA er ikke fryktelig skadelig for en celle, i alle fall opp til et visst punkt. Seleksjon vil derfor ikke v\u00e6re veldig sterk mot slik gradvis oppsamling over tid, men alts\u00e5 sterk nok i encellede organismer. Vi kan si at svak seleksjon er mer effektiv hos bakterier enn den er hos planter og dyr. Ikke-kodende arvemateriale oppst\u00e5r i bakterieceller ogs\u00e5, men det fjernes etter kort tid. Dette henger sammen med st\u00f8rrelsen p\u00e5 bakteriekolonier. Bestander av bakterier er n\u00e6rmest uendelig store, og en bakteriekoloni best\u00e5r gjerne av mange millioner celler. Bestander av pattedyr er derimot ganske sm\u00e5 i sammenligning, kanskje bare noe hundre eller tusen individer.<\/p>\n

Fra statistikken vet vi at tilfeldigheter spiller en st\u00f8rre rolle i sm\u00e5 bestander enn i store bestander. Hvis skuespilleren faller bevisstl\u00f8s om, s\u00e5 er sjansen for at det er en lege i salen st\u00f8rre med et publikum p\u00e5 tusen enn et publikum p\u00e5 ti mennesker. Dette prinsippet kan forklare junk DNA ogs\u00e5. I relativt sm\u00e5 pattedyr-bestander spiller tilfeldigheter en st\u00f8rre rolle enn i en stor bakteriekoloni. Hos pattedyr samles junk DNA opp fordi tilfeldigheter f\u00e5r utfolde seg p\u00e5 bekostning av naturlig seleksjon. Hos bakterier spiller tilfeldigheter liten rolle og seleksjon er dermed ultraeffektiv og s\u00f8rger for et arvemateriale uten unyttige deler.<\/p>\n

All evolusjon av livsformer er et resultat av forholdet mellom naturlig seleksjon og rene tilfeldigheter. Tilfeldigheter har hatt stor betydning for utformingen av menneskets genom, men langt mindre betydning hos primitive organismer. Dette er dermed en av de fundamentale forskjellene p\u00e5 bakterier og mennesker. Bakterier spiller ikke med terninger.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kroppen best\u00e5r av millioner av celler, og i hver av disse ligger kroppens arvemateriale. I mennesker, som i andre kompliserte vesener, har mye av dette DNA’et tilsynelatende ingen funksjon, det er \u00abjunk DNA\u00bb. Bakteriene, v\u00e5re beste venner og verste fiender, har minimale mengder junk i arvematerialet sitt. Slik sett er de bedre tilpasset omgivelsene enn […]<\/p>\n","protected":false},"author":46,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[13,16,40,42,60,85],"class_list":["post-299","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-biosystematikk","tag-bakterie","tag-betand","tag-genetikk","tag-genom","tag-junk-dna","tag-populasjonsstrrelse"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/299","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/46"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=299"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/299\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=299"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=299"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=299"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}