{"id":290,"date":"2012-04-25T10:51:05","date_gmt":"2012-04-25T10:51:05","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=290"},"modified":"2014-12-02T10:47:47","modified_gmt":"2014-12-02T09:47:47","slug":"sporofytt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2012\/04\/25\/sporofytt\/","title":{"rendered":"Sporofytt!"},"content":{"rendered":"<p>Hos moser trenger man av og til sporofyttkarakterer for en sikker artsbestemmelse. Det er derfor lurt \u00e5 vite litt om hvordan en sporofytt ser ut og hva de ulike delene av den kalles. Men f\u00f8rst, hva er en sporofytt?<\/p>\n<p>Alle landplanter som formerer seg kj\u00f8nnet har en livssyklus som skifter mellom to livsstadier. De veksler mellom en haploid (ett sett kromosomer) og en diploid (to sett kromosomer) stadie, kalt henholdvis gametofytten og sporofytten. Hos moser er det den haploide gametofytten som er det dominerende livsstadiet. Gametofytten er den gr\u00f8nne delen med stamme og blader eller thall\u00f8s kropp (noen levermoser og n\u00e5lkapselmoser), alts\u00e5 det vi ser og tenker p\u00e5 som mose. Hos fr\u00f8planter er dette stadiet tilbakedannet til bare noen f\u00e5 celler som vi finner i blomsten (fruktknuten og pollen) og er helt avhengig av sporofytten. Alts\u00e5 er det sporofytten, med stengel, blader og blomster og det hele, som vi ser hos fr\u00f8planter.<\/p>\n<p>Moser kan ogs\u00e5 produsere sporofytter, men de dannes bare n\u00e5r mosene formerer seg kj\u00f8nnet. Sporofytten vokser da opp p\u00e5 gametofytten og f\u00e5r mye av n\u00e6ringen sin fra den. Sporofyttens utseende varierer blant de ulike mosegruppene, men generelt har den en stilk (seta) med en kapsel hvor sporene dannes. Sporene er haploide og kan vokse opp til nye gametofytter.<\/p>\n<figure id=\"attachment_291\" aria-describedby=\"caption-attachment-291\" style=\"width: 491px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/04\/Sporofytt-med-forklaring.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-large wp-image-291  \" title=\"Sporofytt med forklaring\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/04\/Sporofytt-med-forklaring-1024x1005.png\" alt=\"\" width=\"491\" height=\"482\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/04\/Sporofytt-med-forklaring-1024x1005.png 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/04\/Sporofytt-med-forklaring-300x294.png 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/04\/Sporofytt-med-forklaring.png 1039w\" sizes=\"auto, (max-width: 491px) 100vw, 491px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-291\" class=\"wp-caption-text\">Sporofytten hos eplekulemose Bartramia pomiformis. Foto: Helge G. Gundersen (helgegg.net)<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hos moser trenger man av og til sporofyttkarakterer for en sikker artsbestemmelse. Det er derfor lurt \u00e5 vite litt om hvordan en sporofytt ser ut og hva de ulike delene av den kalles. Men f\u00f8rst, hva er en sporofytt? Alle landplanter som formerer seg kj\u00f8nnet har en livssyklus som skifter mellom to livsstadier. De veksler [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[227,1],"tags":[153,187],"class_list":["post-290","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-moser","category-ukategorisert","tag-gametofytt","tag-sporofytt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/290","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=290"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/290\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1387,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/290\/revisions\/1387"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=290"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=290"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=290"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}