{"id":284,"date":"2012-05-07T06:30:27","date_gmt":"2012-05-07T06:30:27","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=284"},"modified":"2012-05-07T06:30:27","modified_gmt":"2012-05-07T06:30:27","slug":"and-the-queen-is","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2012\/05\/07\/and-the-queen-is\/","title":{"rendered":"And the queen is…"},"content":{"rendered":"

Selv i moseverdenen finnes det kongelige. Bladmosen Hookeria lucens<\/em> har p\u00e5 norsk f\u00e5tt navnet dronningmose.<\/p>\n

I 2011 var herbariet i Trondheim p\u00e5 herbarietur til Lofoten. En av artene som ble samlet p\u00e5 denne turen var den royale dronningmosen. Lofotenlokaliteten er det nordligste funnstedet for denne arten (i verden) og det ble dermed satt ny nordgrense for dronningmose p\u00e5 denne herbarieturen. Tommy Prest\u00f8 som fant dronningen, slo sin egen nordgrenserekord som han satte \u00e5ret f\u00f8r p\u00e5 D\u00f8nna i Nordland. Ikke nok med det, dette lofotfunnet ble den tredje nordgrense-forflytningen p\u00e5 et \u00e5r. F\u00f8rst ble den flyttet til Vega under herbarieturen i 2010, for s\u00e5 \u00e5 bli flyttet til D\u00f8nna like etterp\u00e5 og deretter til Lofoten \u00e5ret etter. Her ble den ogs\u00e5 funnet flere steder. N\u00e5 gjelder det bare \u00e5 tette hullene langs nordlandskysten.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Dronningens utbredelse. Den r\u00f8de pilen indikerer ny nordgrense for arten. Kart: artskart.artsdatabanken.no<\/figcaption><\/figure>\n

Dronningmose er lys eller blek gr\u00f8nn og har ganske flattrykte skudd. Selv om det flattrykte skuddet gj\u00f8r at dronningen minner litt om en levermose, h\u00f8rer hun hjemme sammen med bladmosene. Et godt kjennetegn for arten er at den har veldig store celler i bladene. Disse kan man se med det blotte \u00f8yet, uvanlig i en verden hvor lupe stort sett er p\u00e5krevd. Dronningmose trives best p\u00e5 skyggefulle, fuktige steder og vokser langs kysten av Europa og langs vestkysten av Nord-Amerika. Den har en s\u00e5kalt disjunkt utbredelse, som vil si at det er langt mellom omr\u00e5dene arten er kjent fra. Hvordan arter f\u00e5r s\u00e5nne disjunkte utbredelser er noe av det vi forsker p\u00e5 her p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Dronningmose er relativt stor med veldig store bladceller. Foto: K. Hassel<\/figcaption><\/figure>\n

Dronningmose har ikke bare en artig utbredelse p\u00e5 den nordlige halvkule, det er ogs\u00e5 den eneste Hookeria<\/em>-arten som finnes i Europa. Med noen f\u00e5 unntak, er de andre artene i Hookeria<\/em>-slekta tropiske.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Dronningmose er litt blek i gr\u00f8nnfarge. Foto: Tommy Prest\u00f8<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Selv i moseverdenen finnes det kongelige. Bladmosen Hookeria lucens har p\u00e5 norsk f\u00e5tt navnet dronningmose. I 2011 var herbariet i Trondheim p\u00e5 herbarietur til Lofoten. En av artene som ble samlet p\u00e5 denne turen var den royale dronningmosen. Lofotenlokaliteten er det nordligste funnstedet for denne arten (i verden) og det ble dermed satt ny nordgrense […]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[121],"tags":[139,144,147,179],"class_list":["post-284","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arter","tag-bladmose","tag-disjunkt","tag-felt-2","tag-nordgrense"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/284","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=284"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/284\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=284"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=284"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=284"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}