{"id":263,"date":"2012-04-12T07:57:59","date_gmt":"2012-04-12T07:57:59","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=263"},"modified":"2012-04-12T07:57:59","modified_gmt":"2012-04-12T07:57:59","slug":"en-allrounder-som-liker-det-sure","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2012\/04\/12\/en-allrounder-som-liker-det-sure\/","title":{"rendered":"En allrounder som liker det sure!"},"content":{"rendered":"<p>En veldig vanlig art i Norge er furumose <em>Pleurozium schreberi<\/em>. Den vokser i en rekke typer skog, i hei og beitemark fra lavlandet til fjellet, i engvegetasjon og p\u00e5 fattig myr. Det eneste den ser ut til \u00e5 ikke like er dyp skygge og de mest baserike habitatene. Det virker som det kan l\u00f8nne seg \u00e5 trives i sure omgivelser ogs\u00e5, for furumose er ikke bare vanlig i Norge, men finnes i hele Europa, Asia, Nord-Amerika, Mellom-Amerika og S\u00f8r-Amerika.<\/p>\n<p>Furumose er ganske lett \u00e5 kjenne igjen. Den er forgreinet og har en r\u00f8d stamme som synes godt gjennom lysegr\u00f8nne blader. Arten kan bli flere cm og er dermed en ganske stor mose. Den kan ligne litt p\u00e5 <a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/index.php\/2012\/03\/12\/skogbunnens-glitter\/\">etasjemose <em>Hylocomium splendens<\/em><\/a>, men etasjemose har dobbel forgreining mens furumose har enkel forgreining . Furumose har i tillegg oval form p\u00e5 stammebladene, ofte med en liten p\u00e5satt spiss.<\/p>\n<figure id=\"attachment_268\" aria-describedby=\"caption-attachment-268\" style=\"width: 507px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/04\/Pleu_schr3.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-large wp-image-268  \" title=\"Pleu_schr3\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/04\/Pleu_schr3-768x1024.jpg\" alt=\"\" width=\"507\" height=\"675\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/04\/Pleu_schr3-768x1024.jpg 768w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/04\/Pleu_schr3-225x300.jpg 225w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/04\/Pleu_schr3.jpg 1536w\" sizes=\"auto, (max-width: 507px) 100vw, 507px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-268\" class=\"wp-caption-text\">Furumose er en veldig vanlig art i Norge. Her vokser den sammen med to andre vanlige arter, nemlig etasjemose og engkransmose (henholdsvis \u00f8verst i venstre hj\u00f8rne og til h\u00f8yre p\u00e5 bildet). Foto: K. Hassel.<\/figcaption><\/figure>\n<p>En art furumose lett forveklses med har ikke uten grunn f\u00e5tt det norske navnet narremose <em>Pseudoscleropodium purum.<\/em> Men fortvil ikke, kikker man litt skikkelig p\u00e5 den ser man at narremose har gr\u00f8nn stengel, ikke r\u00f8d.<\/p>\n<figure id=\"attachment_267\" aria-describedby=\"caption-attachment-267\" style=\"width: 486px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/04\/narremose.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-large wp-image-267    \" title=\"narremose\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/04\/narremose-1024x680.jpg\" alt=\"\" width=\"486\" height=\"323\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/04\/narremose-1024x680.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/04\/narremose-300x199.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 486px) 100vw, 486px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-267\" class=\"wp-caption-text\">Ikke la deg narre av denne, for selv om stammen kan se litt r\u00f8dlig ut ved f\u00f8rste \u00f8yekast er den egentlig gr\u00f8nn. Foto: K. Hassel<\/figcaption><\/figure>\n<p>En art som er helt annerledes enn furumose, men veldig lik i navnet er furutorvmose <em>Sphagnum capillifolium<\/em>. Det er en torvmose og ser derfor ut som en torvmose. Den kan derfor ikke forveksles med furumose p\u00e5 noe som helst m\u00e5te bortsett fra at de begge er bladmoser.<\/p>\n<figure id=\"attachment_269\" aria-describedby=\"caption-attachment-269\" style=\"width: 498px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/04\/Scapillifolium.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-large wp-image-269   \" title=\"Scapillifolium\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/04\/Scapillifolium-1024x945.jpg\" alt=\"\" width=\"498\" height=\"459\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/04\/Scapillifolium-1024x945.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/04\/Scapillifolium-300x277.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/04\/Scapillifolium.jpg 1600w\" sizes=\"auto, (max-width: 498px) 100vw, 498px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-269\" class=\"wp-caption-text\">Furutorvmose ser naturligvis ut som en torvmose. Foto: Juatta Kapfer (hentet fra http:\/\/ju-bryophytes.blogspot.com\/2009\/09\/sphagnum-capillifolium-ssp.html).<\/figcaption><\/figure>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>En veldig vanlig art i Norge er furumose Pleurozium schreberi. Den vokser i en rekke typer skog, i hei og beitemark fra lavlandet til fjellet, i engvegetasjon og p\u00e5 fattig myr. Det eneste den ser ut til \u00e5 ikke like er dyp skygge og de mest baserike habitatene. Det virker som det kan l\u00f8nne seg [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[121],"tags":[132,145,184,108],"class_list":["post-263","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arter","tag-artsbeskrivelse","tag-etasjemose","tag-skog","tag-torvmose"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/263","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=263"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/263\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=263"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=263"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=263"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}