{"id":229,"date":"2012-05-02T07:48:44","date_gmt":"2012-05-02T07:48:44","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=229"},"modified":"2012-05-02T07:48:44","modified_gmt":"2012-05-02T07:48:44","slug":"carrie-bradshaw-moser","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2012\/05\/02\/carrie-bradshaw-moser\/","title":{"rendered":"Carrie Bradshaw-moser!"},"content":{"rendered":"

Det er ikke bare Carrie Bradshaw i Sex og singelliv som er opptatt av sko. Ogs\u00e5 i moseverdenen er det to slekter som p\u00e5 norsk har f\u00e5tt navnet sitt etter fott\u00f8y, komagemoseslekta Psilopilum<\/em> og skomoseslekta Buxbaumia<\/em>. Sm\u00e5komagemose Psilopilum cavifolium<\/em> og storkomagemose P. laevigatum<\/em> har blitt oppkalt etter de samiske skoene komage.
\n<\/em><\/p>\n

P\u00e5 nettsidene<\/a> til kunst og h\u00e5ndverk ved H\u00f8yskolen i Finnmark st\u00e5r det f\u00f8lgende om de samiske skoene: «Komager var det vanlige fott\u00f8yet fram til andre verdenskrig. Ku\/kalveskinn var ofte brukt til dette form\u00e5let, og sener ble spunnet og brukt til tr\u00e5d. For varmens skyld ble det brukt sennagress i komagene. For \u00e5 holde komagene myke ble de smurt inn med en blanding av en tredel tj\u00e6re og to tredjedeler tran. » N\u00e5 tviler jeg p\u00e5 at Carries favorittdesinger, Manolo Blahnik, bruker tran og tj\u00e6re for \u00e5 myke opp sine skomodeller, men farger ser det ut som b\u00e5de skodesigneren og komagedesignerene liker.<\/p>\n

\"\"<\/a>
En ekte komage. Foto: http:\/\/iota.hifm.no\/phf\/kunstfag\/khweb\/svanhild\/svanhild.html<\/figcaption><\/figure>\n

Komagemosene har antakeligvis f\u00e5tt navnet sitt fordi de ligner p\u00e5 skoene. Det er nok kapselen p\u00e5 sporofytten<\/a> som skal se ut som en sko, men man m\u00e5 kanskje v\u00e6re litt kreativ for \u00e5 se det…<\/p>\n

\"\"<\/a>
En sm\u00e5komagemose med kapsel som ser ut som en komage. Foto: K. Hassel<\/figcaption><\/figure>\n

Begge komageartene er listet som s\u00e5rbare i Norsk r\u00f8dliste og de finnes bare i Troms og Finnmark i Norge.<\/p>\n

\"Sm\u00e5komage<\/a>
Utbredelsen til sm\u00e5komagemose (r\u00f8d) og storkomagemose (rosa) i Norge. Kart: artskart.artsdatabanken.no<\/figcaption><\/figure>\n

Den andre skoslekta har f\u00e5tt et mer generelt navn. I skomoseslekta finnes det to typer sko \u00e5 velge mellom, enten gr\u00f8nnsko Buxbaumia viridis<\/em> eller brunsko B. aphylla<\/em>. P\u00e5 norsk betyr viridis gr\u00f8nn og aphyllus uten blader. Det spesielle med disse artene er nettopp at man ikke ser gametofytten, alts\u00e5 den delen av mose som best\u00e5r av stamme og blader. Hos disse er det derimot sporofytten<\/a> man ser og kapselen er veldig stor. Med stor menes 5 mm lang, s\u00e5 de er allikvel litt vanskelige \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5. P\u00e5 svensk og engelsk heter slekten skjoldmoser, og i Storbritannia har de f\u00e5tt kallenavnet bug-on-a-stick. Kapselen til gr\u00f8nnsko blir ofte beitet, antakeligvis av snegler som tydligvis ikke ser forskjellen p\u00e5 bug-on-a-stick og candy-on-a-stick.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Gr\u00f8nnsko kjenner man igjen p\u00e5 den store sporofytten. Foto: K. Hassel.<\/figcaption><\/figure>\n

Gr\u00f8nnsko er forresten postkortarten<\/a> til Hurdal kommune.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er ikke bare Carrie Bradshaw i Sex og singelliv som er opptatt av sko. Ogs\u00e5 i moseverdenen er det to slekter som p\u00e5 norsk har f\u00e5tt navnet sitt etter fott\u00f8y, komagemoseslekta Psilopilum og skomoseslekta Buxbaumia. Sm\u00e5komagemose Psilopilum cavifolium og storkomagemose P. laevigatum har blitt oppkalt etter de samiske skoene komage. P\u00e5 nettsidene til kunst […]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[121],"tags":[139,153,90,187,197],"class_list":["post-229","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arter","tag-bladmose","tag-gametofytt","tag-rodliste","tag-sporofytt","tag-utrydningstruet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/229","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=229"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/229\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=229"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=229"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=229"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}