{"id":160,"date":"2010-01-04T09:38:57","date_gmt":"2010-01-04T07:38:57","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=160"},"modified":"2014-12-02T10:50:34","modified_gmt":"2014-12-02T09:50:34","slug":"hoytid-og-overlevelse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2010\/01\/04\/hoytid-og-overlevelse\/","title":{"rendered":"H\u00f8ytid og overlevelse"},"content":{"rendered":"
\"Biologi?
Biologi? (Illustrasjon: Wikipedia)<\/figcaption><\/figure>\n

For mange har julen ogs\u00e5 i \u00e5r v\u00e6rt en ganske fredelig h\u00f8ytid med familie og venner. Engler og Jesusbarn har igjen v\u00e6rt rammer rundt ritualer som er viktig sosialt lim selv i et s\u00e5 sekularisert samfunn som det vi lever i. Overlever religioner fordi de bringer mennesker sammen og derigjennom \u00f8ker v\u00e5r evne til \u00e5 takle omgivelsene?<\/p>\n

Evolusjonsbiologi er vitenskapen om \u00e5rsakene til at den levende verden fremst\u00e5r som den gj\u00f8r. Mange er interesserte i \u00e5 forklare aspekter ved menneskelig adferd i et evolusjonsbiologisk lys, ikke minst hvorfor mennesker i stor grad er religi\u00f8se vesener. For mange troende er dette et sp\u00f8rsm\u00e5l som ikke har noe med biologi \u00e5 gj\u00f8re, siden mennesker blir sett p\u00e5 som b\u00e6rere av en naturlig s\u00f8ken etter Gud. Richard Dawkins og andre har p\u00e5 den andre siden fors\u00f8kt \u00e5 forklare religion n\u00e6rmest som en sykdom, eller et vedheng til andre egenskaper som har blitt frembragt gjennom menneskets evolusjon. Atter andre argumenterer at religioner overlever i tusenvis av generasjoner bare fordi de har adaptiv verdi \u2013 de har hjulpet menneskeheten i \u00e5 overleve, kanskje helt siden arten oppstod.<\/p>\n

Det er s\u00f8rgelig enkelt \u00e5 komme med motsatt argument, at religioner ikke bidrar til menneskehetens overlevelsesevne. Religioner for\u00e5rsaker kriger og menneskelig lidelse, de bidrar til undertrykkelse og mangel p\u00e5 samfunnsutvikling. Likevel, i stammesamfunn opp gjennom historien kan religioner ha utgjort et moralsk fundament innad i grupper, og de kan ha v\u00e6rt det sosiale limet som ulike samfunn har beh\u00f8vd for \u00e5 overleve.<\/p>\n

Det virker ikke helt urimelig at religioner p\u00e5 denne m\u00e5ten kan ha blitt positivt selektert gjennom menneskehetens historie. Argumentet har imidlertid \u00e9n alvorlig hake siden det forutsetter at seleksjon virker p\u00e5 grupper av individer heller enn p\u00e5 enkeltmennesker. Slik gruppeseleksjon vil langt fra alle evolusjonsbiologer g\u00e5 god for, siden naturlig seleksjon i de fleste tilfeller bare skal ha svak effekt p\u00e5 grupper sammenlignet med individer. For \u00e5 forst\u00e5 religioner i et adaptivt lys b\u00f8r man derfor kunne forklare for eksempel hvordan enkeltindivider har \u00f8kt sin overlevelsesevne i vid forstand ved \u00e5 f\u00f8lge de regler og p\u00e5bud som ligger i ulike religioner. For at de skal ha tyngde b\u00f8r slike forklaringer og hypoteser kunne bli testet vitenskapelig.<\/p>\n

Dette er ikke en triviell oppgave, og antagelig faller denne typen sp\u00f8rsm\u00e5l mer naturlig inn under andre fagfelt enn biologien. Vi m\u00e5 derfor stort sett n\u00f8ye oss med sl\u00e5 fast er at religi\u00f8se h\u00f8ytider spiller en rolle i livene til mange mennesker. Kos, samhold og god mat blir satt pris p\u00e5, med den stille kontemplasjon i mer eller mindre sentrum.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

For mange har julen ogs\u00e5 i \u00e5r v\u00e6rt en ganske fredelig h\u00f8ytid med familie og venner. Engler og Jesusbarn har igjen v\u00e6rt rammer rundt ritualer som er viktig sosialt lim selv i et s\u00e5 sekularisert samfunn som det vi lever i. Overlever religioner fordi de bringer mennesker sammen og derigjennom \u00f8ker v\u00e5r evne til \u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":46,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[206,1],"tags":[51,59,97],"class_list":["post-160","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-evolusjon","category-ukategorisert","tag-human-evolusjon","tag-jul","tag-sosiobiologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/160","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/46"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=160"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/160\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1401,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/160\/revisions\/1401"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=160"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=160"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=160"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}