{"id":1578,"date":"2015-02-24T22:55:43","date_gmt":"2015-02-24T21:55:43","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=1578"},"modified":"2015-02-24T22:55:43","modified_gmt":"2015-02-24T21:55:43","slug":"mot-en-avvikling-av-hakkebakkeloven","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2015\/02\/24\/mot-en-avvikling-av-hakkebakkeloven\/","title":{"rendered":"Mot en avvikling av Hakkebakkeloven?"},"content":{"rendered":"<p>\u00abAlle dyrene i skogen skal v\u00e6re venner. Ingen f\u00e5r lov til \u00e5 spise hverandre\u00bb. Dette er de to f\u00f8rste paragrafene i en lov vedtatt like etter andre verdenskrig (\u00abHakkebakkeloven\u00bb, eller \u00abHB-loven\u00bb) som i korte trekk hadde som hensikt \u00e5 begrense konsumpsjon av kj\u00f8tt og \u00f8ke inntak av plantekost blant norske rovdyr. Loven har i store trekk virket etter sin hensikt. Konsumpsjon av kj\u00f8tt har falt betraktelig i norsk natur, hovedsakelig som f\u00f8lge av en sterk nedgang i bestandsst\u00f8rrelsen av rovvilt.<\/p>\n<figure id=\"attachment_1579\" aria-describedby=\"caption-attachment-1579\" style=\"width: 432px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/02\/gaupe.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\" wp-image-1579\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/02\/gaupe.jpg\" alt=\"(no.wikipedia.org)\" width=\"432\" height=\"288\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/02\/gaupe.jpg 800w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/02\/gaupe-300x199.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/02\/gaupe-600x399.jpg 600w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/02\/gaupe-296x197.jpg 296w\" sizes=\"auto, (max-width: 432px) 100vw, 432px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1579\" class=\"wp-caption-text\">(no.wikipedia.org)<\/figcaption><\/figure>\n<p><!--more--><\/p>\n<p>Ulike arter har opplevd ulik grad av nedgang, men alle har v\u00e6rt n\u00e6r eller faktisk utryddet. Mens den norske ulven ble utryddet p\u00e5 1960-tallet, har bj\u00f8rnestammen, med representanter som i sin tid ivret for HB-loven, s\u00e5 vidt holdt seg i live, p\u00e5 tross av en viss nedgang de senere \u00e5r.<\/p>\n<p>Jakt p\u00e5 ulv, jerv og gaupe, og ogs\u00e5 bj\u00f8rn, har v\u00e6rt n\u00f8dvendig for \u00e5 gjennomf\u00f8re forsettene i loven. Dette har bidratt til mindre konflikter mellom mus og andre sm\u00e5gnagere p\u00e5 den ene siden og rovdyr p\u00e5 den andre, noe som var en hovedmotivasjon bak loven. I 2014 kunne man melde at biomassen av s\u00f8rnorske mus trolig er st\u00f8rre enn biomassen til alle elg og r\u00e5dyr i skogen til sammen.<\/p>\n<p>Faktiske skader p\u00e5 husdyr kan enkelte steder v\u00e6re betydelig, men innmeldte erstatningskrav har sunket betraktelig de senere \u00e5rene. Bare en forsvinnende liten andel av husdyr som slippes p\u00e5 utmark blir beviselig spist av rovdyr i Norge. Man m\u00e5 imidlertid sp\u00f8rre hvor stor andel av dagens innmeldt husdyrtap som skyldes hunden p\u00e5 g\u00e5rden (som ikke bor i skogen og som dermed ikke omfattes av HB-loven). Likevel, med en fortsatt nedgang i rovdyrstammen vil konflikten mellom mus\/mennesker og rovdyr kunne finne en endelig l\u00f8sning i n\u00e6r fremtid.<\/p>\n<p>Man kan imidlertid sp\u00f8rre om dette er hensiktsmessig. Mange mener at mus \u00f8delegger et ellers koselig hytteliv med lort og musepest. De spiser opp matbeholdninger og griser til p\u00e5 en m\u00e5te som undergraver intensjonene bak menneske-bj\u00f8rn-mus samarbeidet. Elghorder l\u00f8pende over m\u00f8rke skogsveier er heller ikke noe man setter pris p\u00e5. Tvert imot, det skaper misn\u00f8ye, farefulle situasjoner og mange har argumentert for avvikling av HB-loven. Noen har snakket om straffeforf\u00f8lgelse av bj\u00f8rner som i sin tid st\u00f8ttet opp under lovproposisjonen.<\/p>\n<p>Det er p\u00e5 mange m\u00e5ter ingen dum ide \u00e5 la rovdyr jakte p\u00e5 syke og svake byttedyr og derigjennom gj\u00f8re \u00f8kosystemer mer robuste. Evolusjonen av rovdyr de siste 50-60 millioner \u00e5r har ikke egentlig bragt ulykke med seg. Det har snarere bragt levedyktige milj\u00f8 med et mangfold av arter rundt omkring p\u00e5 kloden. En stor andel av verdens rovdyr er enten utryddet eller i ferd med \u00e5 g\u00e5 under. Dette har st\u00f8rre konsekvenser for mange av verdens \u00f8kosystemer enn mange liker \u00e5 tenke p\u00e5.<\/p>\n<p>Gress- og bladsalatindustrien vil fortvile, men vi sier det likevel: tiden er moden for en \u00f8kning av ogs\u00e5 den norske rovdyrstammen. Noen b\u00f8r vurdere \u00e5 avvikle Hakkebakkeloven.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Med hilsen,<\/p>\n<p>Petter Pinnsvin &amp; Mikkel Rev jr.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<figure id=\"attachment_1581\" aria-describedby=\"caption-attachment-1581\" style=\"width: 361px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/02\/gulrot.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\" wp-image-1581\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/02\/gulrot.jpg\" alt=\"\u00abDe kan du slikke p\u00e5 til vintern, n\u00e5r du sitter inne\u00bb (no.wikipedia.org)\" width=\"361\" height=\"176\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/02\/gulrot.jpg 931w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/02\/gulrot-300x146.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/02\/gulrot-600x292.jpg 600w\" sizes=\"auto, (max-width: 361px) 100vw, 361px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1581\" class=\"wp-caption-text\">\u00abDe kan du slikke p\u00e5 til vintern, n\u00e5r du sitter inne\u00bb (no.wikipedia.org)<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00abAlle dyrene i skogen skal v\u00e6re venner. Ingen f\u00e5r lov til \u00e5 spise hverandre\u00bb. Dette er de to f\u00f8rste paragrafene i en lov vedtatt like etter andre verdenskrig (\u00abHakkebakkeloven\u00bb, eller \u00abHB-loven\u00bb) som i korte trekk hadde som hensikt \u00e5 begrense konsumpsjon av kj\u00f8tt og \u00f8ke inntak av plantekost blant norske rovdyr. Loven har i store [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":46,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[230,223],"tags":[],"class_list":["post-1578","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bevaringsbiologi","category-biodiversitet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1578","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/46"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1578"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1578\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1583,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1578\/revisions\/1583"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1578"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1578"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1578"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}