{"id":1551,"date":"2015-01-30T08:26:44","date_gmt":"2015-01-30T07:26:44","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=1551"},"modified":"2015-01-30T08:40:38","modified_gmt":"2015-01-30T07:40:38","slug":"is-there-dna-in-insect-skins-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2015\/01\/30\/is-there-dna-in-insect-skins-2\/","title":{"rendered":"Finnes det DNA i insekthuder?"},"content":{"rendered":"<figure id=\"attachment_1534\" aria-describedby=\"caption-attachment-1534\" style=\"width: 176px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/Fj\u00e6rmygg_Synendotendipes_luski_photo_T-Ekrem-2.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1534 size-medium\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/Fj\u00e6rmygg_Synendotendipes_luski_photo_T-Ekrem-2-176x300.png\" alt=\"Chironomid adult resting on leaf. Photo: Torbj\u00f8rn Ekrem, NTNU Vitenskapsmuseet\" width=\"176\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/Fj\u00e6rmygg_Synendotendipes_luski_photo_T-Ekrem-2-176x300.png 176w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/Fj\u00e6rmygg_Synendotendipes_luski_photo_T-Ekrem-2-603x1024.png 603w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/Fj\u00e6rmygg_Synendotendipes_luski_photo_T-Ekrem-2-600x1018.png 600w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/Fj\u00e6rmygg_Synendotendipes_luski_photo_T-Ekrem-2-341x580.png 341w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/Fj\u00e6rmygg_Synendotendipes_luski_photo_T-Ekrem-2.png 612w\" sizes=\"auto, (max-width: 176px) 100vw, 176px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1534\" class=\"wp-caption-text\">Voksen fj\u00e6rmygg.\u00a0Foto: Torbj\u00f8rn Ekrem, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure>\n<p>Akvatiske insekter blir ofte brukt til \u00e5 overv\u00e5ke vannkvalitet i ferskvannssystemer. Dette er fordi denne organismegruppen inneholder b\u00e5de arter som er veldig sensitive for forurensning og arter som t\u00e5ler det godt. Fj\u00e6rmygg er en gruppe akvatiske insekter som har h\u00f8y artsdiversitet, de er mange og utbredt i alle \u00f8kosystemer\u00a0som bekker, elver og innsj\u00f8er.\u00a0Ved hudskifte etterlater voksne fj\u00e6rmygg hudrester p\u00e5 vannoverflaten og disse hudene brukes ofte i overv\u00e5kning. Dessverre er de gjerne\u00a0vanskelig \u00e5 bestemme til art.<\/p>\n<figure id=\"attachment_1538\" aria-describedby=\"caption-attachment-1538\" style=\"width: 185px\" class=\"wp-caption alignright\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/Tvetenia-sp1-PK192-108-pupal-exuviae-lateral-view-copy.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1538 size-medium\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/Tvetenia-sp1-PK192-108-pupal-exuviae-lateral-view-copy-185x300.png\" alt=\"Chironomid skin (preserved in ethanol). Photo: Petra Kranzfelder\" width=\"185\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/Tvetenia-sp1-PK192-108-pupal-exuviae-lateral-view-copy-185x300.png 185w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/Tvetenia-sp1-PK192-108-pupal-exuviae-lateral-view-copy.png 189w\" sizes=\"auto, (max-width: 185px) 100vw, 185px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1538\" class=\"wp-caption-text\">Hudrestene fra en voksen fj\u00e6rmygg som har gjennomg\u00e5tt hudskifte (bevart i etanol). Foto: Petra Kranzfelder<\/figcaption><\/figure>\n<p>DNA-strekkoding er et molekyl\u00e6rt verkt\u00f8y som kan l\u00f8se dette problemet. Med dette verkt\u00f8yet kan korte DNA-sekvenser fra ukjente arter sammenlignes med et kvalitetssikret bibliotek av kjente arter. Ved \u00e5 sammenligne likheter i DNA\u00a0kan man finne identiteten p\u00e5 den ukjent arten. Denne metoden er i ferd med \u00e5 bli utbredt i overv\u00e5kning av ferskvannssystemer (se\u00a0<a href=\"http:\/\/www.barcodeoflife.org\/\">International Barcode of Life (iBOL)<\/a>).<\/p>\n<figure id=\"attachment_1548\" aria-describedby=\"caption-attachment-1548\" style=\"width: 300px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/petra-lab2.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1548 size-medium\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/petra-lab2-300x225.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"225\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/petra-lab2-300x225.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/petra-lab2-600x450.jpg 600w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/petra-lab2-772x580.jpg 772w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/petra-lab2.jpg 850w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1548\" class=\"wp-caption-text\">Bes\u00f8kende PhD-stipendiat, Petra Kranzfelder, ekstraherer\u00a0DNA fra fj\u00e6rmygghuder ved NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: Narjes Yousefi, NTNU Vitenskapsmuseet<\/figcaption><\/figure>\n<p>Avgj\u00f8rende for suksess er allikevel metoden for ekstraksjon av DNA. Kvaliteten p\u00e5 DNA m\u00e5 v\u00e6re god for at man skal lykkes i identifiseringen. Derfor har vi (Petra Kranzfelder, Torbj\u00f8rn Ekrem, og\u00a0Elisabeth Stur) samlet fj\u00e6rmygghuder i Norge og Costa Rica og er i ferd med \u00e5 teste ulike ekstraksjonsmetoder p\u00e5 laben p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet. Vi h\u00e5per \u00e5 kunne identifisere flere fj\u00e6rmygghuder ved \u00e5 optimalisere ekstraksjonsmetoden. Dette arbeidet kan bidra til \u00e5 forbedre overv\u00e5kning p\u00e5 verdensbasis. Vi h\u00e5per derfor vi finner nok DNA i disse hudene, men vi m\u00e5 enn\u00e5 vente noen m\u00e5neder f\u00f8r vi har et godt svar p\u00e5 dette.<\/p>\n<figure id=\"attachment_1546\" aria-describedby=\"caption-attachment-1546\" style=\"width: 690px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/Costa-Rica-drift-netting.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1546 size-large\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/Costa-Rica-drift-netting-1024x768.jpg\" alt=\"Petra Kranzfelder and Ron Tchida collect chironomid skins from stream near waterfall in Bribri, Lim\u00f3n, Costa Rica. Photo: Lynne Tchida\" width=\"690\" height=\"517\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/Costa-Rica-drift-netting-1024x768.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/Costa-Rica-drift-netting-300x225.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/Costa-Rica-drift-netting-600x450.jpg 600w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/Costa-Rica-drift-netting-773x580.jpg 773w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2015\/01\/Costa-Rica-drift-netting.jpg 2048w\" sizes=\"auto, (max-width: 690px) 100vw, 690px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1546\" class=\"wp-caption-text\">Petra Kranzfelder og\u00a0Ron Tchida\u00a0samler fj\u00e6rmygghuder i en bekk n\u00e6rt fossefall i\u00a0Bribri, Lim\u00f3n, Costa Rica. Foto: Lynne Tchida<\/figcaption><\/figure>\n<p>Skrevet av\u00a0Petra Kranzfelder (Bes\u00f8kende PhD-stipendiat ved NTNU fra\u00a0University of Minnesota, USA)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Akvatiske insekter blir ofte brukt til \u00e5 overv\u00e5ke vannkvalitet i ferskvannssystemer. Dette er fordi denne organismegruppen inneholder b\u00e5de arter som er veldig sensitive for forurensning og arter som t\u00e5ler det godt. Fj\u00e6rmygg er en gruppe akvatiske insekter som har h\u00f8y artsdiversitet, de er mange og utbredt i alle \u00f8kosystemer\u00a0som bekker, elver og innsj\u00f8er.\u00a0Ved hudskifte etterlater [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[223,202,123,224],"tags":[],"class_list":["post-1551","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-biodiversitet","category-dna-strekkoding","category-felt","category-insekter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1551","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1551"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1551\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1566,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1551\/revisions\/1566"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1551"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1551"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1551"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}