{"id":133,"date":"2012-03-12T14:00:16","date_gmt":"2012-03-12T14:00:16","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=133"},"modified":"2014-12-02T10:47:48","modified_gmt":"2014-12-02T09:47:48","slug":"skogbunnens-glitter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2012\/03\/12\/skogbunnens-glitter\/","title":{"rendered":"Skogbunnens glitter!"},"content":{"rendered":"<p>En av de vanligste artene vi har i Norge er <em>Hylocomium splendes<\/em>. Hylo kommer av det latinske ordet hyle som betyr skog og mnium er latinsk for mose. At det ble mium istedenfor mnium kan skyldes noe s\u00e5 enkelt som en trykkfeil da denne arten ble beskrevet som ny for vitenskapen. Artsepitelet til denne arten er splendens, som betyr glinsende p\u00e5 norsk. Alts\u00e5 er dette en glinsende skogsmose og den heter faktisk glittering wood-moss p\u00e5 engelsk. P\u00e5 norsk derimot har den f\u00e5tt navnet etasjemose. Det h\u00f8res hverken glinsende eller skogsaktig ut, men er allikevel veldig beskrivende for arten. Den vokser nemlig i etasjer. Nye \u00e5rsskudd vokser ut fra fjor\u00e5rets og det dannes dermed etasjer med det yngste skuddet p\u00e5 toppen. Andre gode kjennetegn for arten er den r\u00f8de stengelen, dobbel forgreining og at den (ikke overraskende) er glinsede, lys gr\u00f8nn.<\/p>\n<figure id=\"attachment_134\" aria-describedby=\"caption-attachment-134\" style=\"width: 426px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/03\/Hsplendens.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-134  \" title=\"Hsplendens\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/03\/Hsplendens.jpg\" alt=\"\" width=\"426\" height=\"346\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/03\/Hsplendens.jpg 886w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/03\/Hsplendens-300x243.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 426px) 100vw, 426px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-134\" class=\"wp-caption-text\">Estasjemose vokser i etasjer og en vekstsesong utgj\u00f8r en etasje. Foto: K. Hassel.<\/figcaption><\/figure>\n<p>Etasjemose er en veldig vanlig art \u00e5 finne p\u00e5 skogsbunnen i boreale skoger. Den finnes i hele Norge og rundt hele den nordlige halvkule. I tillegg finnes den p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule i \u00d8st-Afrika, Kina, Australia og New Zealand.<\/p>\n<p>P\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet er det n\u00e5 en masterstudent som jobber med denne arten. Hun har ekstrahert DNA fra materiale samlet fra lokaliteter i hele utbredelsesomr\u00e5det og skal blant annet finne ut hvordan genetisk variasjon er strukturert og hvordan slektskapsforholdene er mellom populasjonene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>En av de vanligste artene vi har i Norge er Hylocomium splendes. Hylo kommer av det latinske ordet hyle som betyr skog og mnium er latinsk for mose. At det ble mium istedenfor mnium kan skyldes noe s\u00e5 enkelt som en trykkfeil da denne arten ble beskrevet som ny for vitenskapen. Artsepitelet til denne arten [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[227,1],"tags":[134,139,145,69,172,184,196],"class_list":["post-133","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-moser","category-ukategorisert","tag-artsepitel","tag-bladmose","tag-etasjemose","tag-latin","tag-mosenavn","tag-skog","tag-utbredelse"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/133","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=133"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/133\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1391,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/133\/revisions\/1391"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=133"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=133"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=133"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}