{"id":130,"date":"2009-11-23T11:24:21","date_gmt":"2009-11-23T09:24:21","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=130"},"modified":"2009-11-23T11:24:21","modified_gmt":"2009-11-23T09:24:21","slug":"tyrkia-reiser","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2009\/11\/23\/tyrkia-reiser\/","title":{"rendered":"Tyrkia-reiser"},"content":{"rendered":"

Tyrkia er en gigantisk f\u00f8destue for biologisk mangfold.<\/p>\n

\"En
En liten krabat fra Lilleasia (Illustrasjon: Wikipedia)<\/figcaption><\/figure>\n

<\/p>\n

Artsdannelse og evolusjon skjer tilsynelatende raskere i noen omr\u00e5der av verden. I tropisk str\u00f8k er det derfor en h\u00f8yere diversitet enn i mer nordlige omr\u00e5der, og for visse organismer kan man finne spesielt h\u00f8y diversitet p\u00e5 \u00f8yer sammenlignet med fastland.<\/p>\n

Det viser seg i tillegg at mye biologisk mangfold b\u00e5de har overlevd og har oppst\u00e5tt i noen spesielle regioner. Tyrkia, eller n\u00e6rmere bestemt Lilleasia (Anatolia), er en slik region. En rekke arter synes opprinnelig \u00e5 komme nettopp herfra. Dette gjelder b\u00e5de en del vepser, flaggermus og skilpadder, og herfra har de kolonisert resten av Europa og verden.<\/p>\n

Vi i systematikkgruppa p\u00e5 Vitenskapsmuseet arbeider en del med fjellskrinneblom, en vanlig plante i norske fjell, og vi har ulike prosjekter for \u00e5 avdekke historien til denne og n\u00e6rt beslektede arter. Fjellskrinneblom finnes i dag fra Kilimanjaro i s\u00f8r til Svalbard i nord, den finnes i Nord Amerika, Afrika og Europa. Det viser seg at denne arten oppsto i Lilleasia. Dette vet vi fordi de eldste genene innen arten har h\u00f8yest frekvens i disse omr\u00e5dene. Det meste av den genetiske variasjonen andre steder i verden finnes dessuten fortsatt i Tyrkia.<\/p>\n

Vi har regnet ut at arten antagelig hadde en begrenset utbredelse i Tyrkia frem til for om lag 700\u00a0000 \u00e5r siden. Da begynte store ting \u00e5 skje. To utvandringer skjedde mot s\u00f8r, en antagelig mer mot \u00f8st og en mer rett s\u00f8rover. Dette er bakgrunnen for den s\u00f8rlige utbredelsen av arten. Antagelig p\u00e5 samme tid begynte arten \u00e5 bevege seg vestover, og spredte seg b\u00e5de s\u00f8r og nord for Middelhavet, noe som la grunnlaget for den videre nordlige ekspansjonen.<\/p>\n

De nordlige omr\u00e5dene har nylig blitt kolonisert, og av et begrenset antall innvandrere. Dette vet vi fordi man har til n\u00e5 funnet s\u00e5 godt som ingen genetisk variasjon innen og mellom nordeuropeiske bestander av arten. P\u00e5 Vitenskapsmuseet har vi n\u00e5 et prosjekt sammen med Uppsala universitet og Natural History Museum i London for \u00e5 utvikle h\u00f8yvariable genetiske mark\u00f8rer (s\u00e5kalte SNP mark\u00f8rer) spredt utover alle kromosomene til fjellskrinneblom. Dette vil forh\u00e5pentligvis gj\u00f8re oss i stand til \u00e5 utrede mer i detalj historien til de nordlige bestandene av arten.<\/p>\n

Man kan mene mye om Tyrkias politiske historie, og man kan neppe si at verken demokratiet eller menneskerettighetene har hatt sin krybbe eller oppvekst her. Men Tyrkia er en hot-spot for biodiversitet. S\u00e5 hvis vi ser bort fra noe av det osmanerne drev p\u00e5 med, samt behandlingen av armenere og kurdere og denslags, s\u00e5 har Tyrkia beriket resten av verden i veldig, veldig lang tid.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tyrkia er en gigantisk f\u00f8destue for biologisk mangfold.<\/p>\n","protected":false},"author":46,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[9,10,12,37,38,39,40,105],"class_list":["post-130","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-biosystematikk","tag-arabidopsis","tag-arabis-alpina","tag-artsdannelse","tag-fylogenetisk-biologi","tag-fylogeni","tag-fylogeografi","tag-genetikk","tag-systematikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/130","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/46"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=130"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/130\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=130"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=130"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=130"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}