{"id":1280,"date":"2014-05-22T10:45:57","date_gmt":"2014-05-22T08:45:57","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=1280"},"modified":"2014-05-22T10:48:02","modified_gmt":"2014-05-22T08:48:02","slug":"store-folger-av-naturlig-gmo","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2014\/05\/22\/store-folger-av-naturlig-gmo\/","title":{"rendered":"Store f\u00f8lger av \u00abnaturlig GMO\u00bb"},"content":{"rendered":"<p style=\"text-align: center\">Det p\u00e5g\u00e5r en debatt om hvor stor risiko bruk av genmodifiserte organismer (GMO) egentlig utgj\u00f8r. Overf\u00f8ring av gener mellom vidt forskjellige organismer ved hjelp av genteknologi kan b\u00e5de \u00f8ke motstandsdyktighet og \u00f8ke n\u00e6ringsinnhold i planter. Dette virker ikke \u00e5 ha negative helseeffekter, og bruk av GMOs kan kanskje bidra til \u00f8kt global matproduksjon.<\/p>\n<figure id=\"attachment_1286\" aria-describedby=\"caption-attachment-1286\" style=\"width: 640px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2014\/05\/640px-Chilworth_Fern_Grove_Wiki.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-1286  \" alt=\"640px-Chilworth_Fern_Grove_Wiki\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2014\/05\/640px-Chilworth_Fern_Grove_Wiki.jpg\" width=\"640\" height=\"253\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2014\/05\/640px-Chilworth_Fern_Grove_Wiki.jpg 640w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2014\/05\/640px-Chilworth_Fern_Grove_Wiki-300x118.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2014\/05\/640px-Chilworth_Fern_Grove_Wiki-600x237.jpg 600w\" sizes=\"auto, (max-width: 640px) 100vw, 640px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1286\" class=\"wp-caption-text\">Bregner som klarer seg bra (commons.wikimedia.org).<\/figcaption><\/figure>\n<p><!--more--><\/p>\n<p>Motstandere av teknologien advarer om at GMOs kan ha egenskaper som f\u00f8rer til uforutsette endringer av naturlige milj\u00f8. Spredning av genmodifiserte elementer fra GMOs til n\u00e6re slektninger i naturlige leveomr\u00e5der kan i verste fall medf\u00f8re endringer av hele \u00f8kosystem. Genmodifisering, advarer motstandere, er en unaturlig prosess med konsekvenser for milj\u00f8et som vi ikke kan forutse.<\/p>\n<p>Dette blir ofte avvist av tilhengere av teknologien, delvis fordi man som regel kan anta at det er liten fare for at endret arvemateriale vil spre seg til ville slektninger. Hvis dette likevel skulle skje, s\u00e5 vil de nye egenskapene ofte v\u00e6re ugunstige sammenlignet med egenskaper som evolusjon har brukt millioner av \u00e5r p\u00e5 \u00e5 utvikle. Individer med introduserte gener burde raskt fjernes fra bestander ved naturlig seleksjon, og GMOs vil i s\u00e5 fall ikke p\u00e5virke naturlige \u00f8kosystemer i vesentlig grad.<\/p>\n<p>En nylig publisert studie av bregner og moser i tidsskriftet <i>Proceedings of the National Academy of Sciences <\/i>er interessant lesning for b\u00e5de motstandere og tilhengere av GMOs. Overf\u00f8ring av gener mellom fjerntst\u00e5ende livsformer skjer &#8211; ikke bare p\u00e5 laboratoriet, ikke bare mellom bakterier, men ogs\u00e5 ut i naturen mellom mer avanserte livsformer. I studien p\u00e5vises det at en slik horisontal genoverf\u00f8ring fant sted for omlag 180 millioner \u00e5r siden, da neochrom, et gen som p\u00e5virker evnen til \u00e5 sanse lys, ble overf\u00f8rt fra en mose til en bregne. Man vet ikke hvordan overf\u00f8ringen skjedde, kanskje ved hjelp av et virus, men konsekvensene ble uansett formidable i et evolusjon\u00e6rt perspektiv. Mosegenet bidro i vesentlig grad til \u00f8kt overlevelse hos bregner som lever i skyggefulle omgivelser, og dette medf\u00f8rte endret artsutforming og funksjon i \u00f8kosystemer bregnene etter hvert inngikk i.<\/p>\n<p>Bregner fikk en \u00f8kologisk og evolusjon\u00e6r fordel med neochrom-genet, antagelig p\u00e5 bekostning av andre organismer, noe som illustrerer hvor viktig genoverf\u00f8ring mellom ulike arter kan v\u00e6re. Det er mulig at denne typen \u00abnaturlig genmodifisering\u00bb ikke har v\u00e6rt s\u00e5 uvanlig opp gjennom evolusjon\u00e6r tid. Men om genmodifisering kan anses mer naturlig enn vi har antatt, s\u00e5 blir ikke sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til sikker bruk av genteknologi enklere \u00e5 h\u00e5ndtere. Kanskje snarere tvert om. Overf\u00f8ringen av ett enkelt gen fra en unnselig n\u00e5lkapselmose til en bregne har spilt en historisk rolle for skog\u00f8kosystemer over hele verden. P\u00e5 bakgrunn av dette er det rimelig \u00e5 anta at menneskeskapt genmodifisering ogs\u00e5 kan gi betydelige \u00f8kosystemendringer under visse omstendigheter.<\/p>\n<p>Hvis noe slikt skjer s\u00e5 er det ikke godt \u00e5 si hvilke organismer som st\u00e5r igjen som vinnere.<\/p>\n<p>( Dette innlegget stod p\u00e5 trykk i Dagens N\u00e6ringsliv 15. Mai 2014.)<\/p>\n<p><i>Fay-Wei Li et al. 2014. <\/i><i>Horizontal transfer of an adaptive chimeric photoreceptor from bryophytes to ferns. Proceedings of the National Academy of Sciences 111: 6672-6677.<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Det p\u00e5g\u00e5r en debatt om hvor stor risiko bruk av genmodifiserte organismer (GMO) egentlig utgj\u00f8r. Overf\u00f8ring av gener mellom vidt forskjellige organismer ved hjelp av genteknologi kan b\u00e5de \u00f8ke motstandsdyktighet og \u00f8ke n\u00e6ringsinnhold i planter. Dette virker ikke \u00e5 ha negative helseeffekter, og bruk av GMOs kan kanskje bidra til \u00f8kt global matproduksjon.<\/p>\n","protected":false},"author":46,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[206],"tags":[],"class_list":["post-1280","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-evolusjon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1280","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/46"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1280"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1280\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1292,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1280\/revisions\/1292"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1280"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1280"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1280"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}