{"id":1269,"date":"2014-06-17T22:21:47","date_gmt":"2014-06-17T20:21:47","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=1269"},"modified":"2014-06-17T22:21:47","modified_gmt":"2014-06-17T20:21:47","slug":"telt-til-sa-mangt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2014\/06\/17\/telt-til-sa-mangt\/","title":{"rendered":"Telt til s\u00e5 mangt"},"content":{"rendered":"

Sirkustelt, fjelltelt, familietelt, fortelt, et telt kan brukes til s\u00e5 mangt – ogs\u00e5 til studier av biologisk mangfold, men da med en telttype ikke alle har h\u00f8r om: Malaisetelt.<\/p>\n

\"Malaisefelle<\/a>
Malaisetelt ved Sametijohka i Finnmark<\/figcaption><\/figure>\n

Felletypen\u00a0ble f\u00f8rst brukt p\u00e5 1930-tallet og har f\u00e5tt sitt franskklingende navn fra\u00a0den svenske insektforskeren Ren\u00e9 Malaise som oppfant fellen. Den viste seg straks \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektiv til innsamling av flygende insekter og har blitt hyppig brukt i kartlegging og overv\u00e5kning av biologisk mangfold siden den tid. Konstruksjonen er like enkel som den er genial og benytter seg av insekters iver etter \u00e5 krabbe oppover n\u00e5r de st\u00f8ter p\u00e5 en hindring: En tynn stoffduk danner vegger og halve tak i teltet (se bildet), men i motsetning til vanlige telt finnes ogs\u00e5 en midtvegg som hindrer gjennomflyging. Taket skr\u00e5ner oppover mot et toppunkt der en \u00e5pning ender i en samleflaske med fikseringsv\u00e6ske. Insekter som flyr inn i fella krabber og flyr oppover s\u00e5 langt de kommer og ender opp i samleflaska som enkelt kan byttes med jevne mellomrom.<\/p>\n

Det er liten tvil om at Malaisefella er effektiv og en felle kan fange flere\u00a0tusen insekter i l\u00f8pet av en uke, avhengig av hvor den st\u00e5r og n\u00e5r i sesongen innsamlingen blir gjort. Men, siden plasseringen og tilfeldige faktorer kan p\u00e5virke hvilke dyr som g\u00e5r i fella har det tidligere v\u00e6rt uklart om innsamlingene som blir gjort er representative for omr\u00e5det fellen er plassert i. Et vitenskapelig studie utf\u00f8rt i Rondane av forskere ved NTNU Vitenskapsmuseet og NINA unders\u00f8kte dette i detalj og fant at det ikke var signifikante forskjeller i\u00a0fj\u00e6rmyggfangsten mellom fem ulike feller i samme milj\u00f8 (Diserud, Stur & Aagaard 2013<\/a>). Dette er godt nytt for brukere av Malaisetelt, siden vi n\u00e5 i st\u00f8rre grad enn tidligere kan stole p\u00e5 at fangsten i fella er representativ for artsrike insektgrupper som flyr i et bestemt omr\u00e5de.<\/p>\n

The Global Malaise Program<\/em> er et verdensomspennende forskningsprosjekt som utnytter Malaisefellens innsamlingsegenskaper og DNA-strekkoding<\/a> til unders\u00f8kelser av insektmangfoldet ved et stort antall lokaliteter (se kartet). M\u00e5let er \u00e5 sammenligne artsmangfold i tid og rom ved \u00e5 benytte seg av n\u00f8yaktig samme innsamlingsmetodikk p\u00e5 sv\u00e6rt ulike omr\u00e5der p\u00e5 kloden. NTNU Vitenskapsmuseet og det norske nettverket for DNA-strekkoding (NorBOL<\/a>) deltar i prosjektet med to feller i en hage p\u00e5 By\u00e5sen i Trondheim. De f\u00f8rste resultatene forventes h\u00f8sten 2014 og vi gleder oss til\u00a0\u00e5 se hvordan insektmangfoldet i en nordlig byhage er sammenlignet med andre steder i verden. Det er nok mer rundt oss til daglig enn det de fleste av oss er klar over!<\/p>\n

\"Lokaliteter<\/a>
Lokaliteter i Global Malaise Program<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Sirkustelt, fjelltelt, familietelt, fortelt, et telt kan brukes til s\u00e5 mangt – ogs\u00e5 til studier av biologisk mangfold, men da med en telttype ikke alle har h\u00f8r om: Malaisetelt. Felletypen\u00a0ble f\u00f8rst brukt p\u00e5 1930-tallet og har f\u00e5tt sitt franskklingende navn fra\u00a0den svenske insektforskeren Ren\u00e9 Malaise som oppfant fellen. Den viste seg straks \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt […]<\/p>\n","protected":false},"author":89,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[121,223,202,123,224],"tags":[],"class_list":["post-1269","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arter","category-biodiversitet","category-dna-strekkoding","category-felt","category-insekter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1269","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/89"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1269"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1269\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1304,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1269\/revisions\/1304"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1269"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1269"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1269"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}