![\"\"](\"http:\/\/static.forskning.no\/00\/38\/26\/33\/2_The_Time_Machine_None.full.jpg\")
G\u00e5r i dvale<\/strong><\/p>\n Det finnes flere gode strategier for \u00e5 overleve vanskelige milj\u00f8. De fleste organismer kan p\u00e5 en eller annen m\u00e5te spre seg i rom, emigrere fra mindre gunstige leveomr\u00e5der og etablere seg andre steder.<\/p>\n Noen kan i tillegg g\u00e5 i dvale, sl\u00e5 av livsfunksjonene og f\u00f8rst etter mange generasjoner v\u00e5kne til liv, n\u00e5r det igjen er levelig p\u00e5 det stedet de er. For \u00e5 unng\u00e5 ugunstige milj\u00f8forhold kan planter og dyr spre seg b\u00e5de i tid og i rom. Planter sprer seg i tid ved \u00e5 danne fr\u00f8banker, fr\u00f8 som ligger begravd i jorden og som ikke spirer s\u00e5 lenge milj\u00f8forholdene er ugunstige, for eksempel fordi det er for kaldt eller for t\u00f8rt. Fr\u00f8 kan ligge slik i dvale i kortere eller lengre tid, hos noen arter opptil hundrevis eller tusenvis av \u00e5r, og fortsatt v\u00e6re spiredyktige.<\/p>\n For arter som kan migrere b\u00e5de i tid og rom, hva er mest vanlig? Hva er konsekvensene av \u00e5 reise gjennom tid? Hvorfor velger man den ene strategien heller enn den andre? For \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 slike sp\u00f8rsm\u00e5l startet vi for noen \u00e5r siden en studie av spredning hos den ett\u00e5rige planten v\u00e5rskrinneblom (Arabidopsis thaliana). Vi \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 belyst genetisk konsekvenser av spredning i tid (via fr\u00f8banker i jord) og spredning rom (via pollen og fr\u00f8), og hva dette betyr for arten. Vi fulgte 36 bestander spredt utover det meste av Norge, og studerte hvordan genetisk sammensetning endret seg gjennom en fem\u00e5rsperiode.<\/p>\n Motvirker genetiske endringer<\/strong><\/p>\n Resultater fra denne studien ble nylig publisert i tidsskriftet New Phytologist. Vi har tidligere vist at v\u00e5rskrinneblom har sv\u00e6rt lav genflyt mellom bestander, planter som vokser noen hundre meter fra hverandre kan ha helt forskjellig genetisk sammensetning. I v\u00e5r nye studie viser vi at dette ikke betyr at spredningsevnen n\u00f8dvendigvis er lav.<\/p>\n V\u00e5rskrinneblom har en betydelig migrasjonsevne, i gjennomsnitt er innvandringsraten p\u00e5 nesten to prosent hvert \u00e5r i v\u00e5re utvalgte bestander. Litt forenklet kan man si at hvis en bestand best\u00e5r av 1000 individer s\u00e5 vil i gjennomsnitt 17 av dem v\u00e6re immigranter hvert eneste \u00e5r. Dette er et forbl\u00f8ffende h\u00f8yt tall tatt i betraktning de store genetiske forskjellene som finnes mellom naturlige bestander.<\/p>\n Men spredning i tid spiller en mye st\u00f8rre rolle for det biologiske mangfoldet enn spredning i rom. En tredjedel av v\u00e5re norske bestander best\u00e5r av individer som har spredt seg gjennom tid, foreldrene deres levde med andre ord ikke i forrige generasjon.<\/p>\n Slike tidsreiser er antagelig en viktig egenskap for ett\u00e5rige planter som lever i til dels sv\u00e6rt ustabile livsmilj\u00f8. Det kan ogs\u00e5 forklare hvorfor den h\u00f8ye romlige spredningsevnen til disse plantene ikke gir seg utslag i st\u00f8rre genetisk likhet mellom bestander. Spredning av gener i tid, innad i bestander, vil kunne bidra til \u00e5 motvirke miksing av arvemateriale som f\u00f8lge av spredning i rom mellom bestander. Tidsreiser virker alts\u00e5 genetisk konserverende p\u00e5 disse lokale bestandene, individer slipper unna naturlig seleksjon, og genetiske endringer som f\u00f8lge av romlig spredning mellom bestander.<\/p>\n Unng\u00e5r stress<\/strong><\/p>\n De fleste arter lever i mindre stressfulle milj\u00f8 enn det v\u00e5rskrinneblom gj\u00f8r. Evnen til spredning gjennom tid og rom er forskjellig utviklet hos ulike arter. Men planter som bruker dvale for \u00e5 flykte gjennom tid har unektelig en effektiv m\u00e5te \u00e5 unng\u00e5 stress p\u00e5. Og dermed \u00e5 lure seg unna evolusjon.<\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/static.forskning.no\/00\/38\/26\/35\/Arabidopsis_thaliana-flower_None.medium.jpg\")