{"id":1183,"date":"2014-02-18T22:28:14","date_gmt":"2014-02-18T21:28:14","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=1183"},"modified":"2014-02-18T22:33:23","modified_gmt":"2014-02-18T21:33:23","slug":"arter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2014\/02\/18\/arter\/","title":{"rendered":"Arter"},"content":{"rendered":"
\"Stor<\/a>
Stor humleflue, en karakteristisk art i v\u00e5r fauna. Foto: Torbj\u00f8rn Ekrem (cc-by-sa)<\/figcaption><\/figure>\n

De kommer i alle varianter: fargerike, blasse, nye, gamle, r\u00f8dlistede, sjeldne, fremmede, invaderende, spennende og kryptiske. De har v\u00e6rt studert i ualminnelige tider og alle har en hvis formening om hva en art er. En elg er ikke en hjort, geitrams er forskjellig fra bl\u00e5veis og vi mennesker er noe annet enn v\u00e5re n\u00e6rmeste slektninger sjimpansene. Men hva er det egentlig som gj\u00f8r en art til en art? Kanskje er det et av de mest omdiskuterte temaene i biologien og mange forklaringer har sett dagens lys i \u00e5renes l\u00f8p. Noen ganske objektive, andre heller sterkt avhengig av \u00f8ynene som ser. Felles for dem alle er at de ikke er perfekt universelle. – Og at de har en eller flere ulemper.<\/p>\n

Ta for eksempel det biologiske artsbegrep som sier at en art er en samling individer som formerer seg og f\u00e5r fruktbart avkom og som ikke gj\u00f8r dette med individer av andre arter. Det vil si: arter er reproduktivt adskilte fra hverandre, de er ikke kompatible. Vel og bra, kanskje, men hva med arter som ikke formerer seg seksuelt? Og hva med arter som uansett er isolert geografisk, kanskje med et helt Atlanterhav mellom seg? Og hvor praktisk er det egentlig \u00e5 gj\u00f8re formeringsfors\u00f8k hver gang en skal definere en art? Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene har gjort at vi gjerne tyr til andre verkt\u00f8y for \u00e5 skille arter. Og kanskje tar vi noen snarveier eller bruker karakterer som en antar er resultat av reproduktiv adskillelse. Som for eksempel form og farge og genitalienes utseende. Uansett, det er ofte ingen vei utenom subjektive vurderinger om en skal identifisere og skille noen hundre arter i et kartleggingsprosjekt! Det er her v\u00e5r erfaring og kjennskap til eksisterende literatur blir uvurderlig og hvor tilgang til referansemateriale i vitenskapelige samlinger blir verdifullt.<\/p>\n

Av og til strekker ikke utseende til heller. Mange arter er s\u00e5 like at de ikke kan skilles hverken p\u00e5 utvendig eller innvendig utseende. Dette er s\u00e5kalte kryptiske arter, og \u00e5rsaken til at de er s\u00e5 like kan v\u00e6re mange. Alt h\u00e5p om korrekt definering og identifisering av disse artene er allikevel ikke ute. Ulike organismers arvestoff (DNA) har kjennetegn som kan benyttes til \u00e5 skille arter som ellers ser helt like ut. Det er dette som er prinsippet bak s\u00e5kalt DNA-strekkoding – identifisering av arter basert p\u00e5 korte, standardiserte biter av organismers arvestoff. Med ulike dataprogrammer kan en s\u00e5 analysere utvekslingen av DNA mellom individer innenfor og mellom arter og p\u00e5 den m\u00e5ten komme n\u00e6rmere svaret p\u00e5 om disse artene er genetisk adskilte eller om det finnes genflyt mellom dem. Bevarte ulikheter i arvestoffet kan v\u00e6re resultatet av et naturlig forplantningsskille over tid og gi oss et bilde av det kanskje mest grunnleggende elementet i artsdannelse: arv i adskilte evolusjon\u00e6re linjer.<\/div>\n

 <\/p>\n

\n
\"Tovingefamilien<\/a>
Tovingefamilien fj\u00e6rmygg inneholder mange kryptiske arter. Foto: Torbj\u00f8rn Ekrem (cc-by-sa)<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

De kommer i alle varianter: fargerike, blasse, nye, gamle, r\u00f8dlistede, sjeldne, fremmede, invaderende, spennende og kryptiske. De har v\u00e6rt studert i ualminnelige tider og alle har en hvis formening om hva en art er. En elg er ikke en hjort, geitrams er forskjellig fra bl\u00e5veis og vi mennesker er noe annet enn v\u00e5re n\u00e6rmeste slektninger […]<\/p>\n","protected":false},"author":89,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[121,2,202,6],"tags":[205,204],"class_list":["post-1183","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arter","category-biosystematikk","category-dna-strekkoding","category-vitenskapelig-samling","tag-dna","tag-kryptisk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1183","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/89"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1183"}],"version-history":[{"count":13,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1183\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1205,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1183\/revisions\/1205"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1183"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1183"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1183"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}