For \u00e5 holde styr p\u00e5 verden omkring oss, deler vi levende vesener inn i ulike grupper som vi kaller arter. Den vanligste m\u00e5ten \u00e5 skille ulike arter p\u00e5 er \u00e5 si at individer tilh\u00f8rer samme art hvis de kan parre seg med hverandre og f\u00e5 fertilt avkom.<\/p>\n
<\/p>\n
Individer fra ulike arter har imidlertid ofte en tendens til \u00e5 formere seg med hverandre og danne sv\u00e6rt formeringsdyktige avkom. Hybrider klarer seg med andre ord jevnt over bra. Dette er \u00e5rsaken til at hybridisering er en av de viktigste \u00e5rsakene til dannelsen av nye arter.<\/p>\n
\n
Det biologiske artskonseptet sier at individer av samme art klarer \u00e5 parre seg med hverandre og f\u00e5r fertilt avkom. Men dette gir ofte meningsl\u00f8se grupperinger. Ta for eksempel ulike vier-arter; de ser helt forskjellige ut, og opptrer som naturlige enheter, men har samtidig sv\u00e6rt lav terskel for hvem de har sex med. Det samme kan man si om spurver og torvmoser og mange andre organismer. I dag vet vi at hybridisering foreg\u00e5r hos i alle fall 25 % av kjente plantearter og 10 % av alle dyrearter. Studier av hybrider gir verdifull informasjon om hvordan biologisk mangfold er blitt dannet opp gjennom historien.<\/p>\n
Genetiske analyser brukes for \u00e5 bestemme hvem foreldrene til barn er. N\u00e5r man studerer hybride avkom mellom ulike arter kan man p\u00e5 samme m\u00e5te studere arvematerialet i s\u00e5kalte mitokondrier og kloroplaster for \u00e5 se hvem som er mor-art og hvem som er far-art. Dette kan vi gj\u00f8re fordi disse delene av cellene ofte nedarves gjennom mor-linjen, og mor-art og hybrid-art vil dermed ofte ha likt arvemateriale. Man kan derfor bestemme at gr\u00e5spurv er mor og middelhavsspurv er far til den hybride arten italiensk spurv, og at dvergtorvmose er mor og svelttorvmose er far til tr\u00f8ndertorvmosen. Slikt er uventet, og kanskje smertefullt for puristene. Naturens historie er like full av uventede relasjoner som en hvilken som helst kirkebok.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
For \u00e5 holde styr p\u00e5 verden omkring oss, deler vi levende vesener inn i ulike grupper som vi kaller arter. Den vanligste m\u00e5ten \u00e5 skille ulike arter p\u00e5 er \u00e5 si at individer tilh\u00f8rer samme art hvis de kan parre seg med hverandre og f\u00e5 fertilt avkom.<\/p>\n","protected":false},"author":46,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[12,21,40,77,92,101,102,105,106],"class_list":["post-117","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-biosystematikk","tag-artsdannelse","tag-darth-vader","tag-genetikk","tag-mose","tag-sex","tag-spurv","tag-star-wars","tag-systematikk","tag-taksonomi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/117","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/46"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=117"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/117\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=117"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=117"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=117"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}