{"id":1134,"date":"2012-09-24T09:29:19","date_gmt":"2012-09-24T09:29:19","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=559"},"modified":"2014-12-02T10:45:38","modified_gmt":"2014-12-02T09:45:38","slug":"spermatozoider","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2012\/09\/24\/spermatozoider\/","title":{"rendered":"Spermatozoider!"},"content":{"rendered":"

Jeg har tidligere lagt ut en video av sv\u00f8mmende mosesperm.<\/a> Bortsett fra at det var en veldig kul video, var selve blogginnlegget lite informativt. Det tenkte jeg \u00e5 gj\u00f8re noe med.<\/p>\n

Moser, som oss, har to kj\u00f8nn, hunner og hanner. En art kan ha begge kj\u00f8nn p\u00e5 ett skudd, sambu, eller ha kj\u00f8nnsorganene separert p\u00e5 ulike skudd, s\u00e6rbu. Fordelingen er omtrent 50-50 mellom alle moser. Det samme fenomenet finnes ogs\u00e5 hos fr\u00f8planter. Arter som har begge kj\u00f8nn p\u00e5 samme skudd kan befrukte seg selv, dette kalles selvpollingering hos fr\u00f8planter. Det er stor forskjell mellom mosers og fr\u00f8planters hannlige kj\u00f8nnsceller. Hos fr\u00f8planter kalles disse pollen. De kan ikke bevege seg, er t\u00f8rketolerante og kan derfor spres over ganske store avstander enten med vind eller dyr.<\/p>\n

Hos moser derimot kan de hannlige kj\u00f8nnscellene bevege seg og disse kalles spermatozoider. For \u00e5 bevege seg trenger de vann, s\u00e5 mosenes spermatozoider er overhodet ikke t\u00f8rketolerante. Dette begrenser naturlig nok spredningsavstanden, som vanligvis kun er noen f\u00e5 cm. En art med begge kj\u00f8nn p\u00e5 samme skudd vil derfor mest sannsynlig befukte seg selv.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Spermatozoiden fra v\u00e5rmoseslekten (Pellia).<\/figcaption><\/figure>\n
\"\"<\/a>
En ny utgave av Skrik! Fra: http:\/\/www.toonpool.com\/cartoons\/scream%20spermatozoid_89940<\/figcaption><\/figure>\n

Noen arter har klart \u00e5 \u00f8ke spredningsdistansen av sperm betrakelig (fra cm til meter). For eksempel har en del arter utviklet en struktur som kalles splash-cup. Denne strukturen er formet som en sk\u00e5l men kj\u00f8nnsceller i bunnen og er plassert i toppen av moseskuddene. N\u00e5r en regndr\u00e5pe treffer oppi denne sk\u00e5len blir spermatozoidene spredd\u00a0 opptil et par meter unna kilden. Bj\u00f8rnemosene (Polytrichum<\/em>) har slike splash-cups og man finner dem veldig ofte med sporofytter<\/a>, s\u00e5 dette er antakeligvis en veldig effektiv m\u00e5te \u00e5 spre kj\u00f8nnsceller og befrukte hunnplanter.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Splash-cups hos einebj\u00f8rnemose (Polytrichum juniperinum). Foto: Kristian Hassel<\/figcaption><\/figure>\n

Det har ogs\u00e5 blitt vist at spermatozoider kan bli spredd ved hjelp av dyr, som sm\u00e5 spretthaler. De kan ta med seg spermatozoider fra ett skudd til et annet og dermed \u00f8ke rekkevidden for befrukting.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Skudd som er skilt fra hverandre blir bare befruktet hvis det er spretthaler tilstede i petrisk\u00e5len. Fra: Cronberg m.fl. 2006 Science<\/figcaption><\/figure>\n

Levermoser har ogs\u00e5 en effektiv m\u00e5te \u00e5 spre sperm p\u00e5. Hos krokodillemoser (Conocephalum<\/em>) skytes spermatozoider aktivt ut fra det hannlige kj\u00f8nnsorganet. Dette skjer ved trykkendring i cellene rundt kj\u00f8nnsorganet etter en regnskur, som f\u00f8rer til at spermatozoidene skytes opp i det fuktige v\u00e6ret. Disse lander da forh\u00e5pentligvis for dem p\u00e5 en hunnplante.<\/p>\n