{"id":1132,"date":"2012-05-25T13:42:35","date_gmt":"2012-05-25T13:42:35","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=333"},"modified":"2014-12-02T10:47:47","modified_gmt":"2014-12-02T09:47:47","slug":"solbriller-pa","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2012\/05\/25\/solbriller-pa\/","title":{"rendered":"Solbriller P\u00e5!"},"content":{"rendered":"

Lars Vaular synger «eg m\u00e5, eg m\u00e5 ha solbriller p\u00e5…». Det kan det se ut som mange moser m\u00e5 ha ogs\u00e5. Mange arter vokser i \u00e5pent terreng som p\u00e5 berg, og blir dermed utsatt for mye sol. Da kan det v\u00e6re lurt \u00e5 beskytte seg mot det sterke lyset.<\/p>\n

Noen arter har noe som muligens tilsvarer v\u00e5re sorbriller. Disse artene vokser gjerne p\u00e5 berg og andre \u00e5pne steder som er sol- t\u00f8rkeutsatt. P\u00e5 spissen av bladet har de en anordning som kalles hyalin h\u00e5rspiss. Dette er en gjennomskinnelig forlengelse av bladspissen. Denne h\u00e5rspissen bidrar til \u00e5 reflektere sollys og hindrer overoppheting. Siden arter som vokser p\u00e5 solutsatte steder ogs\u00e5 risikerer \u00e5 t\u00f8rke ut, hjelper h\u00e5rspissen til \u00e5 holde p\u00e5 vann lengre ved at utt\u00f8rkingsprosessen g\u00e5r saktere.<\/p>\n

To vanlige arter med veldig lange h\u00e5rspisser er puteh\u00e5rstjerne Syntrichia ruralis<\/em> og heigr\u00e5mose Racomitrium lanuginosum<\/em>. Sistnevnte har lange, hvite h\u00e5rspisser og blir dermed veldig gr\u00e5 i t\u00f8rr tilstand, noe den gjerne er fordi den vokser p\u00e5 steder som ofte t\u00f8rker ut. P\u00e5 Island kan den dekke store omr\u00e5der med vulkanstein og gi landskapet et veldig gr\u00e5tt utseende. P\u00e5 mikroniv\u00e5 kan man bruke h\u00e5ndlupe for \u00e5 kikke p\u00e5 den veldig tannede h\u00e5rspissen.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Puteh\u00e5rstjerne har lange gjennomskinnelige h\u00e5rspisser. Foto: K. Hassel<\/figcaption><\/figure>\n
\"\"<\/a>
I t\u00f8rr tilstand ser heigr\u00e5mose skikkelig gr\u00e5 ut pga de lange h\u00e5rspissene. Foto: K. Hassel<\/figcaption><\/figure>\n

En del torvmoser ser ut til \u00e5 beskytte seg mot sola med «solkrem». De har ofte r\u00f8d eller brun pigmentering som antakeligvis gj\u00f8r at de ikke s\u00e5 lett blir solbrente. Sterkt sollys kan v\u00e6re grunnen til at torvmoser som vokser i \u00e5pent terreng som myr, ofte er brune eller r\u00f8de. Furutorvmose S. capillifolium<\/em>, kj\u00f8ttorvmose S. magellanicum<\/em> og rosetorvmose S. warnstorfii<\/em> er slike «r\u00f8de» torvmoser som vokser i \u00e5pne habitater. «Gr\u00f8nne» arter blir ogs\u00e5 gjerne brunere i fargen n\u00e5r de vokser i \u00e5pent terreng, mens de er gr\u00f8nne p\u00e5 skyggefulle steder.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Rosetorvmose har r\u00f8d pigmentering som beskytter den mot sola. Foto: www.bildatlas-moose.de\/index.htm<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Lars Vaular synger «eg m\u00e5, eg m\u00e5 ha solbriller p\u00e5…». Det kan det se ut som mange moser m\u00e5 ha ogs\u00e5. Mange arter vokser i \u00e5pent terreng som p\u00e5 berg, og blir dermed utsatt for mye sol. Da kan det v\u00e6re lurt \u00e5 beskytte seg mot det sterke lyset. Noen arter har noe som muligens […]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[227,1],"tags":[139,158,161,108,195],"class_list":["post-1132","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-moser","category-ukategorisert","tag-bladmose","tag-harspiss","tag-hyalin","tag-torvmose","tag-torke"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1132","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1132"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1132\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1385,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1132\/revisions\/1385"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1132"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1132"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1132"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}