{"id":1131,"date":"2012-05-11T00:00:09","date_gmt":"2012-05-11T00:00:09","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=288"},"modified":"2012-05-11T00:00:09","modified_gmt":"2012-05-11T00:00:09","slug":"frynsete-i-kanten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2012\/05\/11\/frynsete-i-kanten\/","title":{"rendered":"Frynsete i kanten!"},"content":{"rendered":"

Bakkefrynse Ptilidium ciliare<\/em> og barkfrynse P. pulcherrimum<\/em> er to veldig frynsete levermoser. Den ene vokser p\u00e5 bakken og den andre p\u00e5 bark. Hvem som vokser hvor er vel ganske un\u00f8dvendig \u00e5 nevne…<\/p>\n

\"\"<\/a>
Barkfrynse vokser selvf\u00f8lgelig p\u00e5 bark! Foto: K. Hassel<\/figcaption><\/figure>\n

Levermoser har ofte flikede blader, noe bladmoser aldri har. Frynsemosene har i tillegg til fliker ogs\u00e5 lange cilier langs hele bladkanten og blir dermed noe frynsete i kanten. Det er veldig lett \u00e5 kjenne igjen frynsemosene og vanskelig \u00e5 forveksle dem med noe annet nettopp p\u00e5 grunn av frynsene. Ullmose Trichocolea tomentella <\/em>har ogs\u00e5 en frynsete type, men den er alltid rent gr\u00f8nn.<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>
Ullmose er ogs\u00e5 frynsete i kanten... Foto: K. Hassel<\/figcaption><\/figure>\n

<\/em>Bakke- og barkfrynse har en ekstremt vid utbredelse med forekomster p\u00e5 hele den nordlige halvkule. I tillegg finnes bakkefrynse ogs\u00e5 p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule blant annet s\u00f8r i S\u00f8r-Amerika og p\u00e5 New Zealand.\u00a0 Den vide utbredelsen til bakke- og barkfrynse kommer mest sannsynlig av langdistansespredning fra den nordlige halvkule og s\u00f8rover. Sporene er ca. 24-36 \u00b5m, som tydeligvis er sm\u00e5tt nok til effektivt spredning med vind.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Bakkefrynse finnes p\u00e5 b\u00e5de den nordlige og den s\u00f8rlige halvkule. Foto: K. Hassel<\/figcaption><\/figure>\n

Langs vestkysten av Nord-Amerika finnes slektningen Ptilidium californicum,<\/em> som mest ligner p\u00e5 barkfrynse. Et molekyl\u00e6rt studie viser at denne arten er genetisk forskjellig fra to andre artene og den skiller seg ogs\u00e5 morfologisk.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Ptilidium californicum er en amerikansk frynsemose. Foto: K. Hassel<\/figcaption><\/figure>\n

Frynsemosene og ullmose er det mest frynsete vi har i Norge, sistnevte ser n\u00e6rmest pelskledd ut. I tropiske str\u00f8k finnes det ogs\u00e5 flere slekter som er s\u00e5 frynsete at det n\u00e6rmest ser ut som de har pels. I slekta Leiomitra<\/em> er artene meget frynsete i kanten og de ser dermed veldig fluffy ut.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Leiomitra lanata fra New Zealand. Bilde: http:\/\/www.andydownunder.com\/nature_profiles?id=85<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Bakkefrynse Ptilidium ciliare og barkfrynse P. pulcherrimum er to veldig frynsete levermoser. Den ene vokser p\u00e5 bakken og den andre p\u00e5 bark. Hvem som vokser hvor er vel ganske un\u00f8dvendig \u00e5 nevne… Levermoser har ofte flikede blader, noe bladmoser aldri har. Frynsemosene har i tillegg til fliker ogs\u00e5 lange cilier langs hele bladkanten og blir […]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[121],"tags":[149,165,186,188,196,198],"class_list":["post-1131","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arter","tag-fliker","tag-levermose","tag-sporer","tag-spredning","tag-utbredelse","tag-voksested"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1131","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1131"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1131\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1131"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1131"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1131"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}