{"id":1129,"date":"2012-03-26T07:37:22","date_gmt":"2012-03-26T07:37:22","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=190"},"modified":"2012-03-26T07:37:22","modified_gmt":"2012-03-26T07:37:22","slug":"plenmosen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2012\/03\/26\/plenmosen\/","title":{"rendered":"Plenmosen!"},"content":{"rendered":"<p>Sn\u00f8en smelter og mosene kommer frem igjen! Mose er jo noe de f\u00e6rreste har kjennskap til, men det er en art de fleste har et forhold til uten at de vet navnet p\u00e5 den. Studenter p\u00e5 botanikkurs sier stort sett &laquo;\u00e5h, er det den&raquo; n\u00e5r arten presenteres. Siden s\u00e5 mange har lagt merke til dennevokser den selvf\u00f8lgelig i habitater vi opps\u00f8ker ofte. Den trives nemlig veldig godt i plenen i folks hager! Den f\u00e5r derfor fort kallenavnet &laquo;plenmosen&raquo;, men egentlig heter den engkransmose <em>Rhytidiadelphus squarrosus<\/em>. Fellestrekk for alle kransmosene er utsperra blader og r\u00f8d stamme.Engkransmose kjennes lett igjen p\u00e5 sine veldig utsperra blader som g\u00e5r ut i omtrent 90 graders vinkel fra stammen. I tillegg har den stjerneformede skuddspissen..<\/p>\n<figure id=\"attachment_191\" aria-describedby=\"caption-attachment-191\" style=\"width: 491px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/03\/Rhyt_squar.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-large wp-image-191  \" title=\"Rhyt_squar\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/03\/Rhyt_squar-1024x768.jpg\" alt=\"\" width=\"491\" height=\"369\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/03\/Rhyt_squar-1024x768.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/03\/Rhyt_squar-300x225.jpg 300w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/03\/Rhyt_squar.jpg 2048w\" sizes=\"auto, (max-width: 491px) 100vw, 491px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-191\" class=\"wp-caption-text\">Engkransmose er en veldig vanlig art og vokser blant annet i plenen din. Foto: K. Hassel.<\/figcaption><\/figure>\n<p>Storkransmose <em>Rhytidiadelphus triquetrus<\/em> kjennes igjen p\u00e5 sine brede trekanta blader og at den n\u00e6rmest har en dusk i toppen av skuddet. Denne arten trives best i rike skoger.<\/p>\n<figure id=\"attachment_193\" aria-describedby=\"caption-attachment-193\" style=\"width: 491px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/03\/Rhyt_trique.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-large wp-image-193  \" title=\"Rhyt_trique\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/03\/Rhyt_trique-1024x768.jpg\" alt=\"\" width=\"491\" height=\"369\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-193\" class=\"wp-caption-text\">Storkransmose er en stor art med dusk i toppen av skuddet. Foto: K. Hassel.<\/figcaption><\/figure>\n<p>Kystkransmose <em>Rhytidiadelphus loreus<\/em> er vanlig i skog og hei langs kysten. Denne arten har ogs\u00e5 utsperra blader, men s\u00e6rlig mot toppen av skuddet peker de mer eller mindre i samme retning. Den ser dermed litt forbl\u00e5st ut&#8230;<\/p>\n<figure id=\"attachment_194\" aria-describedby=\"caption-attachment-194\" style=\"width: 507px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/03\/Rhy_lore.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-large wp-image-194  \" title=\"Rhy_lore\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/03\/Rhy_lore-768x1024.jpg\" alt=\"\" width=\"507\" height=\"675\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/03\/Rhy_lore-768x1024.jpg 768w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/03\/Rhy_lore.jpg 1704w\" sizes=\"auto, (max-width: 507px) 100vw, 507px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-194\" class=\"wp-caption-text\">Kystkransmose har sigdformede blader som peker mer eller mindre i en retning. Foto: K. Hassel<\/figcaption><\/figure>\n<p>En litt mindre vanlig art i denne slekta er fj\u00e6rkransmose <em>Rhytidiadelphus subpinnatus<\/em>. Den vokser i fuktige og gjerne rike skoger. Fj\u00e6rkransmose har utsperra blader som engkransmose, men skiller seg fra engkransmose ved \u00e5 ha mer eller mindre regelmessig parvise greiner oppover langs stammen.<\/p>\n<figure id=\"attachment_206\" aria-describedby=\"caption-attachment-206\" style=\"width: 498px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/03\/subpinnatus-Hofstadelva_habitus.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-large wp-image-206   \" title=\"subpinnatus Hofstadelva_habitus\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/03\/subpinnatus-Hofstadelva_habitus-1024x783.jpg\" alt=\"\" width=\"498\" height=\"381\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/03\/subpinnatus-Hofstadelva_habitus-1024x783.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2012\/03\/subpinnatus-Hofstadelva_habitus-300x229.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 498px) 100vw, 498px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-206\" class=\"wp-caption-text\">Fj\u00e6rkransmose ser litt uryddig ut. Her vokser den sammen med krusfagermose (Plagiomnium undulatum) og storkransmose med duskete topp (nede i h\u00f8yre hj\u00f8rne). Foto: K. Hassel.<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Sn\u00f8en smelter og mosene kommer frem igjen! Mose er jo noe de f\u00e6rreste har kjennskap til, men det er en art de fleste har et forhold til uten at de vet navnet p\u00e5 den. Studenter p\u00e5 botanikkurs sier stort sett &laquo;\u00e5h, er det den&raquo; n\u00e5r arten presenteres. Siden s\u00e5 mange har lagt merke til dennevokser [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[121],"tags":[157,163,184,189],"class_list":["post-1129","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arter","tag-hage","tag-kransmose","tag-skog","tag-squarros"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1129","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1129"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1129\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1129"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1129"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1129"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}