{"id":1003,"date":"2013-06-16T12:30:55","date_gmt":"2013-06-16T12:30:55","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/?p=1003"},"modified":"2013-06-16T12:30:55","modified_gmt":"2013-06-16T12:30:55","slug":"den-lille-moseskolen-skog","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/2013\/06\/16\/den-lille-moseskolen-skog\/","title":{"rendered":"Den lille moseskolen: Skog"},"content":{"rendered":"<p>Her kommer en liten innf\u00f8ring i de vanligst mosene man finner i barskog, s\u00e5 kan du imponere venner og kjente neste gang du er p\u00e5 tur! Til disse artene trenger du ikke lupe en gang.<\/p>\n<figure id=\"attachment_1019\" aria-describedby=\"caption-attachment-1019\" style=\"width: 491px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/2013-05-14-13.53.20.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-large wp-image-1019  \" title=\"2013-05-14 13.53.20\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/2013-05-14-13.53.20-1024x768.jpg\" alt=\"\" width=\"491\" height=\"369\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/2013-05-14-13.53.20-1024x768.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/2013-05-14-13.53.20-300x225.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 491px) 100vw, 491px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1019\" class=\"wp-caption-text\">Hvorfor ikke ta en titt p\u00e5 det som finnes helt nede p\u00e5 bakken? Foto: Magni O. Kyrkjeeide<\/figcaption><\/figure>\n<p>F\u00f8rste mose ut er etasjemose <em>Hylocomium splendens<\/em>. Dette er en veldig vanlig mose og er lett \u00e5 kjenne igjen. Du kan lese mer om den i blogginnlegg <a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/index.php\/2012\/03\/12\/skogbunnens-glitter\/\">Skogbunnens glitter!<\/a><\/p>\n<figure id=\"attachment_1020\" aria-describedby=\"caption-attachment-1020\" style=\"width: 479px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Hsplendens.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-1020  \" title=\"Hsplendens\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Hsplendens.jpg\" alt=\"\" width=\"479\" height=\"389\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Hsplendens.jpg 886w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Hsplendens-300x243.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 479px) 100vw, 479px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1020\" class=\"wp-caption-text\">Etasjemose! Den kan dere n\u00e5, tror jeg... Foto: Kristian Hassel<\/figcaption><\/figure>\n<p>En annen vanlig art som ogs\u00e5 er nevnt<a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/index.php\/2012\/04\/12\/en-allrounder-som-liker-det-sure\/\"> her p\u00e5 bloggen<\/a> tidligere er furumose <em>Pleurozium schreberi<\/em>. Den vil du ogs\u00e5 snuble over i de fleste barskoger.<\/p>\n<figure id=\"attachment_1021\" aria-describedby=\"caption-attachment-1021\" style=\"width: 461px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Pleu_schr3.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-large wp-image-1021 \" title=\"Pleu_schr3\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Pleu_schr3-768x1024.jpg\" alt=\"\" width=\"461\" height=\"614\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Pleu_schr3-768x1024.jpg 768w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Pleu_schr3-225x300.jpg 225w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Pleu_schr3.jpg 1536w\" sizes=\"auto, (max-width: 461px) 100vw, 461px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1021\" class=\"wp-caption-text\">Furumose har r\u00f8d stengel, husk det! Foto: Kristian Hassel<\/figcaption><\/figure>\n<p>En annen morsom art er fj\u00e6rmose <em>Ptilium crista-castrensis<\/em>. Nettopp, den ser ut som en fj\u00e6r! Den er alts\u00e5 forgrenet tett i tett p\u00e5 to sider av stengelen s\u00e5nn at den ser ut som en fj\u00e6r. Og det er det beste kjennetegnet. Hvis du fortsatt er i tvil, ta en titt p\u00e5 bladene som skal v\u00e6re veldig lange og krokb\u00f8yde s\u00e5 de nesten g\u00e5r i en sirkel.<\/p>\n<figure id=\"attachment_1022\" aria-describedby=\"caption-attachment-1022\" style=\"width: 491px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Ptilium-crista-castrensis.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-large wp-image-1022  \" title=\"Ptilium crista castrensis\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Ptilium-crista-castrensis-1024x768.jpg\" alt=\"\" width=\"491\" height=\"369\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Ptilium-crista-castrensis-1024x768.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Ptilium-crista-castrensis-300x225.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 491px) 100vw, 491px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1022\" class=\"wp-caption-text\">Fj\u00e6rmose ser ut som fj\u00e6r, selvsagt. En liten torvmose til venstre. Foto: Magni O. Kyrkjeeide<\/figcaption><\/figure>\n<p>Bj\u00f8rnemosene <em>Polytrichum<\/em> er det kanskje noen som har h\u00f8rt om f\u00f8r og til og med sett. Selv husker jeg at det vokste bj\u00f8rnemoser bak dokkestua p\u00e5 lekeplassen der jeg vokste opp. Hvem jeg l\u00e6rte dette av aner jeg ikke, men de vokste i hvert fall der. Det er lett \u00e5 se at man har en bj\u00f8rnemose foran seg (i alle fall om man bare later som at den veldig like slekta binnemoser <em>Polytrichastrum<\/em> fortsatt h\u00f8rer hjemme sammen med bj\u00f8rnemosene). Bladene p\u00e5 disse artene er n\u00e5leformede og ligner derfor veldig p\u00e5 barn\u00e5ler. Skuddene vokser rett opp og bladene spriker ut i alle retninger. Den st\u00f8rste, og antakeligvis vanligste, arten er storbj\u00f8rnemose <em>P. commune<\/em>. Den kan bli ganske s\u00e5 h\u00f8y til mose \u00e5 v\u00e6re. Du finner den blant annet i litt fuktige, \u00e5pne deler av skogen.<\/p>\n<figure id=\"attachment_1028\" aria-describedby=\"caption-attachment-1028\" style=\"width: 491px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/2013-05-14-13.57.58.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-large wp-image-1028  \" title=\"2013-05-14 13.57.58\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/2013-05-14-13.57.58-1024x768.jpg\" alt=\"\" width=\"491\" height=\"369\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/2013-05-14-13.57.58-1024x768.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/2013-05-14-13.57.58-300x225.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 491px) 100vw, 491px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1028\" class=\"wp-caption-text\">Brumbrum, bj\u00f8rnemosene ser ut som granskudd. Ser du likeheten? Foto: Magni O. Kyrkjeeide<\/figcaption><\/figure>\n<p>Sigdmoser <em>Dicranum<\/em> er en slekt hvor artene kan v\u00e6re litt vriene \u00e5 kjenne igjen uten mikroskop, men til slekt er det ganske lett. Bladene er lange, sigdformede og b\u00f8yer seg mer eller mindre i samme retning. Jeg tenker p\u00e5 Miraculix (han som lager styrked\u00e5rper i Asterix) og sigden hans hver gang jeg ser dem. Den st\u00f8rste arten heter blanksigd <em>D. majus<\/em>, men i f\u00f8rste omgang holder det \u00e5 l\u00e6re seg slekten, s\u00e5 slipper du \u00e5 ta feil. Kall alle for sigdmose og smil pent!<\/p>\n<figure id=\"attachment_1026\" aria-describedby=\"caption-attachment-1026\" style=\"width: 491px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Dicranum-2.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-large wp-image-1026  \" title=\"Dicranum 2\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Dicranum-2-1024x768.jpg\" alt=\"\" width=\"491\" height=\"369\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Dicranum-2-1024x768.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/Dicranum-2-300x225.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 491px) 100vw, 491px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1026\" class=\"wp-caption-text\">Blank eller ei, sigd sier jeg. Foto: Magni O. Kyrkjeeide<\/figcaption><\/figure>\n<p>I tillegg kan nok kransmosene <em>Rhytidiadelphus<\/em> (du vet, en av dem som vokser i plenen din) dukke opp ogs\u00e5. Dem kan du lese mer om hvis du trykker <a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/index.php\/2012\/03\/26\/plenmosen\/\">her<\/a>.<\/p>\n<figure id=\"attachment_1029\" aria-describedby=\"caption-attachment-1029\" style=\"width: 491px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/2013-05-14-14.04.31.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-large wp-image-1029  \" title=\"2013-05-14 14.04.31\" src=\"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/2013-05-14-14.04.31-1024x768.jpg\" alt=\"\" width=\"491\" height=\"369\" srcset=\"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/2013-05-14-14.04.31-1024x768.jpg 1024w, https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/files\/2013\/05\/2013-05-14-14.04.31-300x225.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 491px) 100vw, 491px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1029\" class=\"wp-caption-text\">Massevis at kystkransmose med fine sporofytter. Foto: Magni O. Kyrkjeeide<\/figcaption><\/figure>\n<p>God tur!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Her kommer en liten innf\u00f8ring i de vanligst mosene man finner i barskog, s\u00e5 kan du imponere venner og kjente neste gang du er p\u00e5 tur! Til disse artene trenger du ikke lupe en gang. F\u00f8rste mose ut er etasjemose Hylocomium splendens. Dette er en veldig vanlig mose og er lett \u00e5 kjenne igjen. Du [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[121,123],"tags":[132,138,145,147,167],"class_list":["post-1003","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arter","category-felt","tag-artsbeskrivelse","tag-bjornemose","tag-etasjemose","tag-felt-2","tag-lupe"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1003","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1003"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1003\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1003"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1003"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/evolusjon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1003"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}