{"id":313,"date":"2009-06-04T11:25:51","date_gmt":"2009-06-04T09:25:51","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/dylan\/?p=313"},"modified":"2009-06-04T11:25:51","modified_gmt":"2009-06-04T09:25:51","slug":"04-06-2009-arvesoelv-til-besvaer-spor-dylan-i-dagens-nationen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/dylan\/2009\/06\/04\/04-06-2009-arvesoelv-til-besvaer-spor-dylan-i-dagens-nationen\/","title":{"rendered":"Arves\u00f8lv til besv\u00e6r?"},"content":{"rendered":"
\"Seterlandskap<\/a>

Seterlandskap i Erdalen. Foto: Des Thompson.<\/p><\/div>\n

Norsk utmark er og et kulturlandskap skapt gjennom flere tusen \u00e5rs bruk. Hva skal vi ta vare p\u00e5 av utmarkas natur- og kulturminner?<\/strong><\/p>\n

Forvaltning av natur- og kulturarv i utmarka skaper hodebry for milj\u00f8vernmyndighetene ved Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren. Deres viktigste virkemiddel for \u00e5 ta vare p\u00e5 v\u00e5re mest verdifulle kulturlandskap har v\u00e6rt vern. For kulturminner og biomangfold betinget av bruk fungerer dette d\u00e5rlig.<\/p>\n

Et eksempel p\u00e5 et slikt problemomr\u00e5de for forvaltningen er alle seterdalene og beitene som omkranser fjellet. F\u00f8r seterdriften satte sitt preg p\u00e5 disse omr\u00e5dene, har ogs\u00e5 andre former for bruk funnet sted: jernutvinning f\u00f8rte til fjerning av skog, lavere tregrenser og kulturminner i landskapet; jakt, fangst og reindrift har gitt synlige spor i form av fangstanlegg, og fjelldalene ble brukt til husdyrbeite lenge f\u00f8r seterdriften ble tatt opp. Dette betyr at seterdalene har v\u00e6rt et senter for utnytting av naturressurser i store fjellomr\u00e5der med omforming av vegetasjon og landskap som resultat. Gjennom historien har driftsformene v\u00e6rt i endring, og i dag er ofte seterlandskapet mer preget av hytter og fritidsn\u00e6ring enn jordbruk.<\/p>\n

En stor andel av fjelldalene er i dag landskapsvernomr\u00e5der der nettopp v\u00e5r bruk av landskapet har dannet grunnlaget for vernet. Dette i kontrast til naturreservat og nasjonalparker der menneskelig aktivitet i hovedsak skal begrenses. B\u00e5de milj\u00f8- og landbruksmyndigheter har likevel sm\u00e5 muligheter for \u00e5 styre menneskelig aktivitet i omr\u00e5det. Bygging av hytter og vei kan begrenses, men det offentlige kan ikke bestemme at g\u00e5rdbrukerne skal fortsette et tradisjonelt men lite l\u00f8nnsomt seterbruk. Dessuten, hvilken bruk og hvilket landskap er det egentlig vi \u00f8nsker?<\/p>\n

De fleste verneomr\u00e5der i Norge mangler i dag klare m\u00e5l for hva man \u00f8nsker \u00e5 ta vare p\u00e5. Formuleringer som; \u00abvi skal ta vare p\u00e5 et rikt og variert natur- og kulturlandskap og dets vegetasjon der seterlandskapet med hus, innmark og kulturminner utgj\u00f8r en stor del av landskapet\u00bb fungerer som en visjon. Visjoner er likevel ikke nok hvis man \u00f8nsker en m\u00e5lrettet forvaltning som tar vare p\u00e5 sjeldne planter og dyr samt de viktigste kulturminnene. Dette har ogs\u00e5 Riksrevisjonen dokumentert. Vi forvalter verdiene i verneomr\u00e5dene for d\u00e5rlig, og b\u00e5de biomangfold og kulturmilj\u00f8er er utsatt.<\/p>\n

Kunnskap om kulturlandskapets biomangfold, og den bruken som har skapt det, er en forutsetning for m\u00e5lrettet forvaltning av natur og kultur i verneomr\u00e5dene. I et kulturlandskap som har v\u00e6rt i stadig forandring gjennom flere tusen \u00e5r, og der mye av dagens landskap og arter fremst\u00e5r som et produkt av tidligere tiders bruk, trenger vi kunnskap om sammenhengen mellom natur og kultur i et langt tidsperspektiv.<\/p>\n

Hovedform\u00e5l i et nytt tverrfaglig prosjekt st\u00f8ttet av Norges Forskningsr\u00e5d, er \u00e5 gi forvaltningen et bredere grunnlag for en kunnskapsbasert og m\u00e5lrettet forvaltning av b\u00e5de kultur- og naturminner i landskapsvernomr\u00e5der i fjellet. B\u00e5de natur- og kulturvitere p\u00e5 universitetsmuseene i Oslo, Bergen, Trondheim og Troms\u00f8 er involvert i samarbeid med bl.a. Norsk institutt for Kulturminneforskning. Grunnleggende er kunnskap om sjeldne naturtyper, arter og alle former for menneskelige spor gjennom flere tusen \u00e5r i fire verneomr\u00e5der i ulike deler av Norge. Dette gir oss ogs\u00e5 innsikt i hvordan bruken har formet landskapet, og dermed hvilke tiltak som er n\u00f8dvendige for \u00e5 ta vare p\u00e5 natur og kulturminner.<\/p>\n

Prosjektet skal ogs\u00e5 unders\u00f8ke hvilke natur- og kulturkvaliteter rettighetshavere som b\u00f8nder og andre brukere legger vekt p\u00e5 i verneomr\u00e5dene. Verneideologi hos forsknings- og forvaltningsmilj\u00f8 som er mer direkte involverte i verneprosessen er ogs\u00e5 et tema for forskningsprosjektet. Vi erkjenner med dette at akt\u00f8rer som deltar i utforming av bevaringsm\u00e5l er preget av sin ideologi. Dette gjelder ogs\u00e5 forskeren og den offentlige forvalteren. Studier fra Storbritannia viser at offentlig forvaltning av verneomr\u00e5der ofte er basert p\u00e5 andre forhold enn s\u00e5kalt objektiv kunnskap.<\/p>\n

Uavhengig av forvaltningsideologi er kartlegging av kunnskap i seg selv n\u00f8dt til \u00e5 avdekke reelle dilemma. Hvilke tidsperioder i landskapets historie skal man fremheve og hvilke former for bruk skal prege landskapet? Vil man at alle deler av verneomr\u00e5det skal brukes? Svaret p\u00e5 slike sp\u00f8rsm\u00e5l er ofte ikke opplagt. I Storbritannia har forvaltningsmyndighetene v\u00e6rt opptatt av \u00e5 bevare \u00abvill natur\u00bb p\u00e5 bekostning av \u00e5pent gras- og heilandskap. Gjennom en sammenlignende studie vil vi se p\u00e5 forskjeller i forvaltningsideologi mellom Norge og Storbritannia, og hvordan denne kan forklares.<\/p>\n

Vi er mange som har sterke meninger om hvordan v\u00e5re nasjonale skatter skal forvaltes enten det er snakk om kunstens nasjonalmuseum eller utmarkas nasjonale skatter. Engasjement i dette arveoppgj\u00f8ret er av det gode. Vi tror at ulike rettighetshavere i et landskapsvernomr\u00e5de kan bli positivt overrasket over alle muligheter som avdekkes gjennom tverrfaglig kunnskapsoppbygging. Kunnskapen gir ogs\u00e5 grunnlag for \u00e5 ta i bruk verneomr\u00e5der mer aktivt for verdiskaping og gode opplevelser. Mangel p\u00e5 kunnskap skaper usikkerhet og gj\u00f8r at en m\u00e5 v\u00e6re \u00abf\u00f8re var\u00bb. Dette kan gi verneomr\u00e5der som er mer til besv\u00e6r enn glede b\u00e5de for offentlig forvalter og rettighetshaver.<\/p>\n

Gunnar Austrheim, NTNU Vitenskapsmuseet <\/strong><\/p>\n

Vegar Bakkestuen, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo <\/strong><\/p>\n

Kari Hjelle, Bergen Museum, Universitetet i Bergen <\/strong><\/p>\n

Karl Kallhovd, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo <\/strong><\/p>\n

Per Sj\u00f8gren, Troms\u00f8 Museum, Universitetet i Troms\u00f8 <\/strong><\/p>\n

Birgitte Skar, Norsk institutt for Kulturminneforskning <\/strong><\/p>\n

Denne kronikken stod p\u00e5 trykk i Nationen 4. juni 2009.<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Norsk utmark er og et kulturlandskap skapt gjennom flere tusen \u00e5rs bruk. Hva skal vi ta vare p\u00e5 av utmarkas natur- og kulturminner?<\/p>\n","protected":false},"author":47,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[2,3,5,8],"tags":[12,13,19,20,24,25,27,29,31],"class_list":["post-313","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-budalen","category-dividalen","category-grimsdalen","category-sunndal_erdalen","tag-bergen-museum","tag-biomangfold","tag-kulturhistorie","tag-kulturhistorisk-museum-uio","tag-naturhistorisk-museum-uio","tag-norsk-institutt-for-kulturminneforskning","tag-ntnu-vitenskapsmuseet","tag-troms-museum","tag-vegetasjonshistorie"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/dylan\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/313","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/dylan\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/dylan\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/dylan\/wp-json\/wp\/v2\/users\/47"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/dylan\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=313"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/dylan\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/313\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/dylan\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=313"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/dylan\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=313"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/dylan\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=313"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}