Kjære Riksantikvaren,  kjære venner av jubilanten!

Universitetsmuseene i Oslo, Stavanger, Bergen, Tromsø og Trondheim hilser  Riksantikvaren på 100-årsdagen. Vår første Riksantikvar var Herman Schirmer. Han var arkitekt og overlærer ved Den Kongelige Tegneskole i Kristiania. I jubileumsåret er det Jørn Holme som leder Direktoratet for Kulturminner og Kulturmiljøer. Han er jurist og kom fra en stilling som sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste. På en måte kan  denne endringen i ledelsens kompetanseprofil personifiere Riksantikvarens 100-årige vei fra å innta en sentral rolle i det norske nasjonsoppbyggingsprosjektet til å ta inn over seg realitetene i kulturminnevernets plass og utfordringer i et globalisert, postmoderne verdensbilde.

I den grad Schirmer i sin korte funksjonstid som Riksantikvar overhodet måtte forholde seg til arkeologiske kulturminner fant det sted gjennom landsdelsmuseene og  Lov om Fortidslevninger fra 1905. Da Riksantikvaren  ble  lagt under Miljødepartementet i 1972 ble enheten en del av et samlet miljøforvaltningsapparat og -strategi. I dag  spiller derfor Riksantikvaren en større rolle enn før i kulturminnevernet som fagdirektorat med et samlet ansvar for alle kulturminner i landet. Landsdelsmuseene på sin side har også gjennomgått et  betydelig rolleskifte; fra å ha et regionalt ansvar for forvaltningen av landets arkeologiske kulturminner gikk de i 1990 over til å bli oppdragsenheter med ansvar for gjennomføring av  arkeologiske undersøkelser i museumsområdet.  I 1996 ble videre landsdelsmuseenes samlings- og formidlingsvirksomhet formalisert som et universitetsansvar gjennom Lov om Universiteter og Høgskoler, og de ble dermed formelt knyttet tettere opp mot Kunnskapsdepartementet og nasjonale forskningsstrategier. Med dramatisk tydelighet blir rollen som universitetsmuseer understreket  i Stortingsmeldingen Tingenes Tale fra 2008.”Forskning og utviklingsarbeid ligger til grunn for den systematiske utviklingen av de vitenskapelige samlingene og for museenes rolle som kunnskapsprodusenter – Departementet mener at universitetsmuseene i større grad må inngå i universitetenes stragegiske forskningsplaner.”  

Riksantikvaren har på 100 år gått fra å være et embete med ansvar for bygningsvern til et fagdirektorat med et sektoransvar innen miljøforvaltningen underlagt nasjonale miljøpolitiske føringer. Landsdelsmuseene har på samme tid gått fra å være regionale forvaltningsmuseer med  en klar rolle innen kulturminnevernet  til universitetsenheter underlagt nasjonale universitets- og forskningsstrategier. Tempora mutantur- tidene skifter! Men de gamle parhestene har fortsatt en felles historie, og de er fortsatt med i det samme nettverket. Roller, strategi- og beslutningsregimer, forventningskrav  og  resultatmål har imidlertid  gått i ulike retninger. Et nos in illis – og vi med dem! Vår felles deltakelse i de endringsprosessene som er på gang må starte med at vi tar inn over oss mulighetene  som ligger i  vår nye rollefordeling, vårt  felles samfunnsansvar og de ulike arenaer vi opptrer på, og bruker disse mulighetene til å sprenge  gamle grenser og erobre nye kunnskapsrom som i høyere grad enn før muliggjør en sikring, bevaring og tilgjengeliggjøring av kulturarvens flerdimensjonale verdigrunnlag – kunnskap, opplevelse og bruk. Mitt håp og ønske for dagen er at veien frem skal gå gjennom et fortsatt samarbeid og en styrket dialog, men med økt fokus på å styrke kulturminnevernets kunnskapsbasis. Sammen må vi rydde av veien alle mentale, organisatoriske og institusjonelle hindringer som hindrer en slik langsiktig kvalitativ utvikling. Kjære Riksantikvaren, gratulerer med de første 100 år og lykke til med de neste!