Denne uka ble det lansert ny svarteliste for Norge. Dette er den andre svartelista for Norge og antall arter som er vurdert har steget fra 217 til 1314 arter. Artene som er vurdert er såkalte fremmede arter i Norge. Det vil si at de egentlig ikke hører hjemme her, men opprinnelig har utbredelse et helt annet sted i verden. Disse artene har ved hjelp av mennesker, både aktivt og passivt, havnet her. I alt er det 2483 kjente fremmede arter i Norge.

Svartelista heter Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012 og ekspertene som har vurdert hver art har sett på risiko for spredning og etablering og den økologiske effekten de har på norsk natur. Det er Artsdatabanken som har hatt ansvaret for dette arbeidet. Målet med lista er å spre kunnskap om fremmede arter og vurdere hvilke risiko de har for norsk natur. Artsdatabanken har ikke noe ansvar for forvaltning eller tiltak for å bekjempe artene. Det er det andre som må ta seg av.

Så, hvorfor trenger vi å bry oss om fremmede arter? De fleste har fått med seg oppslag i aviser om iberiakogsneglen eller harlekinmarihøna. De har fått kallenavnene monstersnegl og mordermarihøne, fordi de er veldig glupske. Disse får mye oppmerksomhet fordi de ødelegger folks hager og avlinger. Fremmede arter utgjør en trussel mot stedegne arter i Norge og også naturtypene våre, og er en av de største truslene mot biologisk mangfold.

Det finnes også fremmede mosearter i Norge, men disse når ikke overskriftene i avisene. To eksempler er ribbesåtemose Campylopus introflexus og svanemat Ricciocarpus natans. Ribbesåtemose er en art som tar plassen til utrydningstruede mose- og lavarter. Dermed blir disse enda mer truet.