Hvordan kommer fugler og pattedyr inn i NTNU Vitenskapsmuseets samlinger?

Samlingene av pattedyr og fugl ved Vitenskapsmuseet inneholder objekter fra så langt tilbake som til begynnelsen av 1800-tallet. Fra den tid og fram til i dag har antallet pattedyr dyr og fugler  i samlingene vokst til dagens størrelse på ca. 6 000 fugler og 3 000 pattedyr. Veksten i samlingene kommer fra flere kilder.

Hvor får vi pattedyr og fugler fra?

• Fallvilt: Alt vilt (pattedyr, fugler og herptiler) som blir funnet dødt er å regne som fallvilt. For enkelte arter hevder Direktoratet for naturforvaltning, på vegne av staten, eiendomsrett til viltet. Dette gjelder de fleste fredede artene av rovfugler og rovdyr. NTNU Vitenskapsmuseet har brukt statens eiendomsrett til fallvilt til å bygge opp en vitenskapelig samling av bl.a. ugler og dagrovfugler.
• Vitenskapelige undersøkelser: I forbindelse med vitenskapelige undersøkelser er det enkelte ganger behov for å samle inn dyr. Eksempler på dette fra våre samlinger er bl.a. innsamling av rype over flere år samt innsamling av flere meisearter i forbindelse med overvåking av eventuell tungmetallforurensning fra forbrenningsanlegget på Heimdal.
• I mindre omfang foretar også NTNU Vitenskapsmuseet selv egne innsamlinger i forbindelse med prosjektarbeid eller for nødvendig supplering av vanlige arter til museets samlinger.
• Beslag: Toll og politi beslaglegger av og til dyr som er innført ulovlig til Norge, for eksempel som souvenirer, kjæledyr eller som jakttrofeer. Hvilke dyrearter det er lovlig å bringe inn til landet bestemmea bl.a. av regler satt opp i den internasjonale CITES-konvensjonen (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora).
• Funn innlevert fra publikum: Publikum bidrar også til veksten av dyr i våre samlinger. Dette skjer som oftest ved at folk kommer til museet med dyr de har funnet og som de ønsker å vite hva er. I mange tilfeller doneres funnene til museet, som da vurderer om funnene passer inn i våre samlinger.
• Innkjøp og bytte: Store deler av det vi i dag har av utenlandske dyr i våre samlinger har kommet inn til museet som et resultat av et utstrakt kjøp og bytte av dyr. Denne aktiviteten skjedde primært på slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet, men er ikke en aktuell praksis i dag.

Hva skjer med fuglene og dyrene vi får inn?

Det første som gjøres når man får inn tilfeldige fugler og pattedyr er at de blir vurdert i forhold til deres tilstand, hvilke data som følger med og om arten allerede godt representert i samlingene. I tillegg blir de vurdert ut fra følgende kriterier:

• geografisk fordeling: om man ønsker å ha eksemplarer av samme art fra mange forskjellige steder
• tidsserier: om man ønsker å ha eksemplarer av samme art fra forskjellige tidspunkter.

Når man så har bestemt at en fugl eller et pattedyr skal innlemmes i samlingene blir det deretter tatt prøver av  objektene. De prøvene som vanligvis tas er vevsprøver som muskel og lever (brukes bl.a. til DNA-analyser), prøver av fjær fra fugl samt biometriske mål. Tilslutt blir objektene preparert, enten gjennom at de monteres (stoppes ut) eller at de skinnlegges. Forskjellen mellom skinnlegging og montering er at man ved montering setter inn kunstig kropp og øyne i dyrene og gjør dem mest mulig likt et levende dyr. Ved skinnlegging gjennomfører man samme prosess som ved montering, men dyrene får ikke modellert inn muskler og sener og øyne blir ikke satt inn. Hovedsaken med skinnlegging er å ta vare på objektene til vitenskapelige formål, da trenger man ikke å gjøre den siste finishen med muskler, sener og øyne for å gjør dem mest mulig likt levende dyr.

Hva skjer når dyrene stoppes ut?

• Fugl eller pattedyr kommer inn til museet
• Kroppen tas ut
• Sitter igjen med skinnet
• Skinnet vaskes og beredes
• Kunstig kropp lages
• Den kunstige kroppen settes inn i skinnet
• Muskler og sener modelleres på kroppen, tilpasses og formes til skinnet (kun ved montering), her er kunnskap om anatomi viktig
• Objektet syes igjen og får en siste finish
• Objektet tørkes
• Ferdig skinnlagt eller montert dyr

Hva brukes samlingene til?

• Vitenskapelige undersøkelser
• Historisk dokumentasjon av naturen
• Oversikt over hvor arter er funnet (Artskart, GBIF)
• DNA/Genetikk (NorBOL, ColdGene)
• Utstillinger
• Formidling og opplæring gjennom skoletjeneste

Les mer om utstopping av dyr her.

Les mer om NTNU Vitenskapsmuseets samlinger her.