Det er ikke bare Carrie Bradshaw i Sex og singelliv som er opptatt av sko. Også i moseverdenen er det to slekter som på norsk har fått navnet sitt etter fottøy, komagemoseslekta Psilopilum og skomoseslekta Buxbaumia. Småkomagemose Psilopilum cavifolium og storkomagemose P. laevigatum har blitt oppkalt etter de samiske skoene komage.

På nettsidene til kunst og håndverk ved Høyskolen i Finnmark står det følgende om de samiske skoene: «Komager var det vanlige fottøyet fram til andre verdenskrig. Ku/kalveskinn var ofte brukt til dette formålet, og sener ble spunnet og brukt til tråd. For varmens skyld ble det brukt sennagress i komagene. For å holde komagene myke ble de smurt inn med en blanding av en tredel tjære og to tredjedeler tran. » Nå tviler jeg på at Carries favorittdesinger, Manolo Blahnik, bruker tran og tjære for å myke opp sine skomodeller, men farger ser det ut som både skodesigneren og komagedesignerene liker.

Komagemosene har antakeligvis fått navnet sitt fordi de ligner på skoene. Det er nok kapselen på sporofytten som skal se ut som en sko, men man må kanskje være litt kreativ for å se det…

Begge komageartene er listet som sårbare i Norsk rødliste og de finnes bare i Troms og Finnmark i Norge.

Den andre skoslekta har fått et mer generelt navn. I skomoseslekta finnes det to typer sko å velge mellom, enten grønnsko Buxbaumia viridis eller brunsko B. aphylla. På norsk betyr viridis grønn og aphyllus uten blader. Det spesielle med disse artene er nettopp at man ikke ser gametofytten, altså den delen av mose som består av stamme og blader. Hos disse er det derimot sporofytten man ser og kapselen er veldig stor. Med stor menes 5 mm lang, så de er allikvel litt vanskelige å få øye på. På svensk og engelsk heter slekten skjoldmoser, og i Storbritannia har de fått kallenavnet bug-on-a-stick. Kapselen til grønnsko blir ofte beitet, antakeligvis av snegler som tydligvis ikke ser forskjellen på bug-on-a-stick og candy-on-a-stick.

Grønnsko er forresten postkortarten til Hurdal kommune.