NTNU Vitenskapsmuseets blogger
Skagerrakprosjektet med fokus på gamle undersøkelser
Prosjektet vi har gående i Skagerrak der fokus er å dokumentere diversiteten av flerbørstemark i kystområdene i Skagerrak har fått bred omtale på forskning.no. Prosjektet er støttet av Artsprosjektet, og har hatt stor feltaktivitet i år. Et spesielt fokus i dette prosjektet er på undersøkelser de tidlige naturhistorikerne gjennomførte i kystnære områder fra 1770-tallet og frem til vår tid.
Oppslaget på forsknining.no tar utgangspunkt i bakgrunn og hensikt med prosjektet og viser til det historiske aspektet som har vært viktig for oss som et utgangspunkt for god kunnskap om artene. Det å oppsøke opprinnelige lokaliteter der de tidlige naturhistorikerne samlet individer til sine originalbeskrivelser er svært viktig fra et taksonomisk synspunkt. I Skagerrak er dette undersøkelser som har foregått fra 1770-tallet og frem til tidlig på 1900-tallet. Området som har spesiell fokus er fra Drøbak i Oslofjorden og kystnære strøk sørover til Kristiansand.
Vanlig prosedyre er å oppbevare innsamlet materiale i vitenskapelige samlinger ved museene. Det ble også gjort helt fra de tidlige tider. Disse samlingene har vært flyttet, samleren har lever materiale til flere museer eller kanskje har det blitt borte før det kom til museene. I mange tilfeller har dette originale materialet av ulike årsaker gått tapt. Spesielt gjelder dette det eldste. Originalmaterialet, typeindivider som de kalles, representerer primærdata for taksonomiske beskrivelser og dermed hvordan vi oppfatter artene i dag.
Med et slikt utgangspunkt har Skagerrakprosjektet hatt som formål å oppsøke så mange av de originale innsamlingsområdene, typelokaliteter, som mulig. Gjennom innsamlinger på disse stedene kan vi lage nye beskrivelser av artene som er beskrevet fra disse lokalitetene. I svært mange tilfeller har historien endret oppfatning av hvordan disse artene ser ut, uten at det har hatt sin opprinnelse i de originale beskrivelsene eller det originale materialet. Det har ført til at artene har fått en veldig vid geografisk utbredelse, ofte over hele verden, og hvordan vi forstår og oppfatter artene i dag har ikke nødvendigvis sammenheng med artenes naturlige biologiske og evolusjonære eksistens.
For å sikre en god dokumentasjon blir individer fra disse lokalitetene strekkodet med bruk av DNA barcoding. Det gir sammen med nye morfologiske beskrivelser en presis definisjon av artene. Gjennom året er mye materiale samlet inn, mens identifisering og nye beskrivelser vil bli gjennomført senere.
Lenke til artikkel på forskning.no